Google-bibliotek

Selvfølgelig kunne ikke franskmennene akseptere Googles idé om et universelt bibliotek sånn uten videre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Google vil lagre 15 millioner bøker på data. Europa, med det franske nasjonalbiblioteket i spissen, frykter kulturell imperialisme og svarer med et konkurrerende prosjekt. Krigen rundt det framtidige universelle biblioteket, det viktigste framskrittet siden Gutenberg, har begynt.

PROSJEKTET OPPSTO ved Googles hovedkvarter i Silicon Valley. 14. desember annonserte Google at selskapet ville legge ut på Internett samlingene til de fem største engelskspråklige bibliotekene: universitetsbibliotekene ved Harvard, Stanford og Michigan, pluss New York Public Library og Bodleian Library i Oxford. Det vil si mer enn 4,5 milliarder sider, i løpet av seks år. Prosjektet er inspirert av tanken om et universelt bibliotek backet av verdens største søkemotor på Internett. Bøkene skal være tilgjengelige for alle og gratis. Rene julepresangen. Julenissene heter Sergey Brin og Larry Page. De skapte Google i 1998. De skal ha drømt om dette i mange år, og har allerede begynt å skanne 50 000 sider per dag.

DETTE KUNNE IKKE gå upåaktet hen i Frankrike. Historikeren Jean-Noël Jeanneney - sjef for det franske nasjonalbiblioteket - advarer mot prosjektet i boka «Når Google utfordrer Europa». Der appellerer han til sine europeiske kolleger om å bekjempe en «overveldende amerikansk dominans i definisjonen og ideen de kommende generasjoner vil ha av verden». Skal vi tolerere å bli pålagt en ensidig oppfatning av verden, «et speil med bare ett prisme: amerikansk» og et «amerikansk syn», kulturelt forskjellig fra vårt? Nei, mener Jeanneney, som ikke vil at Coca-Cola og McDonald\'s hjemland skal kontrollere verdens litterære data-arv. Det han ønsker er et europeisk alternativ, uten kommersielle hensyn.

FRANKRIKES nasjonalbibliotek har allerede lagret 100 000 bøker på data i prosjektet Gallica, som ble lansert i 1997, og bør spille en ledende rolle i et europeisk samarbeid. 2. mai appellerte Jacques Chirac til en satsing for at «Europa beholder hele plassen sin i den framtidige kunnskapsgeografien». For Chirac er kulturen ingen vare, prisgitt markedet. 23 europeiske nasjonalbiblioteker hørte appellen, og sluttet seg til Gallica. Ingen vet ennå hvordan prosjektet, som vil koste rundt 1,6 milliarder kroner, skal finansieres.

I VIRKELIGHETEN er det bare franskmennene som maler fanden på veggen og snakker om kulturell imperialisme. De andre nasjonalbibliotekene ser Gallica som et tillegg til Googles nettbibliotek. Og sistnevnte er heller ikke bare engelsk. Hos New York Public Library er halvparten av bøkene på et annet språk. NYPL og Oxford er de eneste bibliotekene i verden som har Voltaires «Candide» fra 1759 i 17 bind. Det er litt av et paradoks at Voltaires verk kommer tilbake til Frankrike via Google!