Googlifisering

Google eller Etaten?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SØKESELSKAPET GOOGLE vil digitalisere verdenslitteraturen og gjøre den søkbar. Det er det ikke alle som er like glade for. I USA gikk mektige forlagshus som Simon & Schuster og McGraw-Hill nylig til sak, fordi Google skanner inn boksamlingene til en rekke av verdens ledende biblioteker uten å ha spurt rettighetshaverne om tillatelse. Paradoksalt nok er alle de saksøkende forlagene samtidig aktive leverandører av egne titler til Googles boksøk. Boksøket gjør døde bøker levende, og forlagene har ikke råd til å stå utenfor. De vil bare være med og bestemme premissene.Nå kommer Google Book Search til Norge, og her er ryggmargsrefleksen intakt: Sentrale aktører advarer mot en «googlifisering» av den norske kulturarven, og forlanger at et helnorsk, offentlig alternativ stables på bena. Men vet norske forlag og forfattere hva de gjør hvis de forkaster muligheten til å gjøre norsk litteratur søkbar hos Google?Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein er allerede så smått i gang med sitt storstilte digitaliseringsprosjekt. Men ting tar tid. Ifølge Bok & Samfunn trenger Nasjonalbiblioteket 10-15 år og mellom 30 og 40 millioner kroner årlig for å gjennomføre sitt prosjekt. Bevilgningen fra Trond Giske for 2007 var på tre millioner. Etter at nasjonalbibliotekaren har omdisponert sine midler, blir totalen mellom 7 og 10 millioner kroner i 2007. Do the math , som amerikanerne sier. Da finner du fort ut at vår digitaliserte kulturarv i verste fall ikke vil foreligge før en gang mellom år 2046 og år 2066 - på en teknologisk plattform som ble valgt et halvt århundre tidligere. Regnestykket forutsetter selvsagt full frys i den nasjonale kulturproduksjonen. Skulle kulturarven gå hen og bale på seg ytterligere det neste halve århundret, vil digitaliseringen ta enda lengre tid. Kulturfrys, nå!Et annet, omfattende norsk digtaliseringsarbeid finner sted som en del av prosjektet Henrik Ibsens Skrifter. Åtte år og 40 millioner etter oppstart, er ikke en tøddel av Ibsens samlede publisert på nett i ny, vitenskapelig utgave. Ibsen skrev noen og tyve skuespill. Nasjonalbibliotekets skal digitalisere anslagsvis 400.000 bind.Man kan mene mye om Google, en kommersiell aktør som gjør dette av helt andre årsaker enn kjærlighet til verdenslitteraturen. Men tempo og brukervennlighet, det kan de. Hvilke garantier har vi for at en helnorsk løsning, når den en gang kommer, vil tilfredsstille kravene til brukervennlighet og åpenhet som gjør den til en ressurs vanlige nettbrukere faktisk kan og vil benytte? Hvor mange kjenner du som har benyttet - eller i det hele tatt vet om - det lisensfinansierte, digitale NRK-biblioteket i Mo i Rana?Å gjøre norsk litteratur søkbar gjennom Google, er trolig noe av det smarteste forlagene kan gjøre for å hegne om den norske kultur- og språkarven. Den kan nemlig bare holdes levende hvis den gjøres tilgjengelig der leserne er. Og det er, let, s face it, ikke på Nasjonalbibliotekets websider.Det finnes vesentlige ankepunkter mot Googles løsning. Det opphavsrettslige er ikke det viktigste av dem, slik tjenesten framstår i dag. Selv om Google skanner inn en del av samlingen uten tillatelse, kan man verken lese, laste ned eller skrive ut bøkene, utover sitater som kan være fra noen setninger til et fåtall sider - dersom forlagene tillater det. Det mest problematiske med Google Book Search er at det ikke finnes noen garantier for at Google ikke vil kommersialisere tjenesten ytterligere, eller for at den vil opprettholdes i all framtid.

DERFOR trenger vi et norsk alternativ i offentlig regi. Men dette er en av de gylne anledningene hvor det er smart og relativt risikofritt å si ja takk, begge deler. Skulle Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt vise seg å bli en farse, kan Google være en backup av betydelig kulturpolitisk verdi - uten at det har kostet skattebetalerne (eller forlagene) en krone. Og skulle Google mot all formodning dra ut pluggen, kan Nasjonalbibliotekets digitaliseringprosjekt bli redningen.I 2066. Les intervju med Google Book Searchs Europasjef på Dagbladet.no.