Grådig og avkristnet

OXFORD (Dagbladet): Verdikommisjonen svinger pisken over oss: Vi er grådige, minoritetene mangler rettigheter, og rasismen er langt fra kvalt. Verdikommisjonen har jobbet. I dag får Jens Stoltenberg overlevert Verdikommisjonens sluttrapport på tre bind.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdikommisjonen slår fast at Norge både har en privat og en statlig grådighetskultur. Ifølge sosiologiprofessor Stein Ringen i Oxford, som er medlem av kommisjonens styringsgruppe, er det ikke bar enæringslivet som er preget av grådighet, men i aller høyeste grad den norske stat.

- Norge har et stort petroleumsfond, som bare kan brukes til å investere i de rikeste selskapene i de rikeste landene.

- Vi foreslår at reglene endres slik at fondet kan brukes til forretningmessige investeringer i fattige land med stort behov for kapital, sier Ringen.

Han ber oss huske at da Norge var et lutfattig land på begynnelsen av 1900-tallet, var det utenlandsk kapital som gjorde det mulig å bygge ut vannkraften hos oss.

- Hvis petroleumsfondet brukes slik vi antyder, vil det være et kraftig tiltak for solidaritet på tvers av landegrensene, sier Ringen.

- Hva med næringslivet?

- Vi slår fast at deler av næringslivet har en ubehageliug grådighetskultur. Vi foreslår konkrete prinsipper for 'ansvarlig kapitalisme' og anbefaler NHO å trekke disse prinsippene inn i sitt etikk-arbeid.

Ikke kristent

- Hva sier dere om norske mediers dyrking av nykapitalistene?

- Vi har undersøkt pressens praksis og vi frifinner den. En gruppe fulgte et utvalg aviser over en lengre periode og kom til at norsk journalistikk gjennomgående er god og solid. Det forekommer sikkert overtramp, men kritikk av pressen med bred pensel er det ikke grunnlag for, verken i dekningen av kjente personers økonomiske forhold eller i annet stoff.

Verdikommisjonen ble oppnevnt av Bondevik-regjeringen i 1998, trolig i håp om å fremme et kristent verdigrunnlag.

- Jeg er ikke medlem av noe politisk parti, jeg er ikke religiøs og ikke medlem av statskirken. For meg er etikk almengyldige, humanistiske prinsipper. Verdikommisjonen har ikke hatt et spesielt religiøst preg og har verken trosmessig eller politisk vært dominert av noen enkelt gruppe, sier Ringen.

- Hva er den viktigste konklusjonen i rapporten?

- Det er at Norge gjennomgår et sosialt hamskifte. Det er ikke lenger riktig å karakterisere landet som et homogent eller kristent samfunn. Vi har fått mange nye nordmenn og vi må lære å leve i et samfunn hvor folk er forskjellige, ser forskjellige ut og har andre tradisjoner og skikker enn det flertallet er vant til.

Annerledes

Stein Ringen sier at arbeidet i kommisjonen har lært ham mye. Medlemmene har holdt 600 foredrag rundt om i landet og fått impulser fra minoritetsgrupper og fra alle sosiale lag i folket.

- Det har vært en læringsprosess å oppleve at Norge kan se helt forskjellig ut gjennom 'vanlige nordmenns' øyne og gjennom minoritetenes øyne. For oss som tilhører flertallet, kan det være vanskelig å forstå hva minoritetene ser. Det som for oss er et åpent velregulert og trygt samfunn, kan for minoritetene framstå som en truende og ensrettet treenighet av stat, kirke og skole tuftet på kristne verdier.

- Hva mener dere med at Norge ikke lenger er kristent?

- Norge består i dag av mange religioner. Det viktigste arbeidet i kommisjonen er vår innsats for dialog mellom religions- og livssynssamfunn, og vi ser det som maktpåliggende at dette arbeidet føres videre. Vi opplever en stor innvandring, en av Europas største, trass i 'innvandrinsstopp'. Hvert år kommer nå 40.000 nye innvandrere til landet (sammenliknet med 60.000 fødsler). Etter min mening er dette en god ting ved at vi blir et mer stimulerende og opplevelsesrikt samfunn. Vi lærer å leve med folk som er forskjellige fra oss, og å praktisere toleranse. Dessuten trenger vi arbeidskraften.

Men denne utviklingen representerer også en stor utfordring.

Mangler rettigheter

- Hva med rasisme, fordommer og rasevold?

- Det er trist at vi ikke klarer å håndtere bedre de farlige tendensene til rasisme og fremmedhat og det gjenstår mye arbeid med å demme opp for diskriminering og rasevold. Vi har funnet at Norge er et samfunn der minoritetenes rettigheter står svakt i lovverket, inkludert i grunnloven. Sameparagrafen for eksempel, viktig som den er, gir bare runde formuleringer om statens plikt, men inneholder ingen konkrete bestemmelser om samers rettigheter. Vi mener det må komme lover som gir minoritetene klare rettigheter og sikkerhet mot diskriminering i arbeidsliv og på boligmarkedet.

- Har det vært mye strid i kommisjonen og hvordan ble utnevnelsen av Jan Erik Langangen mottatt?

- Mange syntes den oppnevningen var pussig. Greit nok. Men når det er sagt så må jeg føye til at han har gjort en kjempejobb. At rapporten er blitt så radikal og konkret, og at den ble vedtatt enstemmig, skyltes ikke minst Langangens innsats.

- Frykter dere at rapporten vil havne i en skuff?

- Vi håper regjeringen vil utarbeide en stortingsmelding om hva den akter å gjøre. Rapporten inneholder en rekke konkrete tiltak som er viktig i et samfunn i omvelting.

- Sier dere noe om de politiske partiene?

For mange

- Forsåvidt. Vi konstaterer at mange opplever at de politiske partiene står utenfor debatten om etikk og samfunnsmoral som vi har medvirket til. Folk er engasjert på en rekke områder som miljøvern og lokalsamfunn, men føler ikke at partiene tar for seg de viktigste sakene. Særlig i lokalpolitikken synker oppslutningen om partiene. Selv mener jeg at hele vårt partisystem er modent for revisjon. Vi har alt for mange og små partier, sier Stein Ringen.

<B>STORE ENDRINGER:</B> - Det er ikke lenger riktig å si at Norge er et homogent, kristent samfunn, forteller professor Stein Ringen. Han er professor i sosiologi i Oxford og medlem av Verdikommisjonens styringsgruppe.