Grådige menn og kjønnsroller

Etter tretti år med kvinnedominert og -fokusert likestillingskamp skal en tydeligvis være forsiktig med å forstyrre bildet ved å trekke inn mannen. En gryende problematisering av menns identiteter, roller og posisjoner som menn, ser ut til å røre ved etablerte sannheter som mange - både kvinner og menn - ønsker urørt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da jeg pekte på en mulig sammenheng mellom grådighetskultur og mannlighet på en likestillingskonferanse i november, ble jeg raskt stemplet som «mannehater». De mange reaksjonene som fulgte vitnet om grunnleggende begrensninger i det likestillingspolitiske ordskiftet.

Det er ikke menn som først og fremst bør føle seg truet. Det som i realiteten trues er en forenklet forestilling om at kvinner er undertrykte og ofre, og menn er overgripere og vinnere på alle områder.

Menn har i altfor stor grad vært fraværende i likestillingsdebatten, og derfor har kvinner definert likestilling ut fra sine ståsteder og virkelighetsoppfatninger. Menn har i mange sammenhenger forblitt et «nøytralt kjønn», som det ikke er nødvendig å rette søkelyset mot. Når menn nå i økende grad vil delta i endringsprosesser, åpner det for et nytt og mer fruktbart likestillingsprosjekt. Først når likestilling berører menn like mye som kvinner, blir debatten om ulike sider ved manns- og kvinnerollen virkelig spennende.

I denne debatten er det meningsløst å si at alle menn er grådige. Men det må være lov å påpeke at høy inntjening synes nærmere knyttet til mannens identitet og posisjon i vår kultur, og at liten selvtillit på jobben synes nærmere knyttet til en kvinnelig identitet. Selvfølgelig finner vi også kvinner som er opptatt av høy inntjening, og bak en grådig mann står kanskje en kvinne med høye materielle krav. Poenget er at vi i for lang tid har delt samfunnet i kvinnelige og mannlige domener, og at dette fortsatt er sterkt nedfelt i våre liv i form av ulike roller og identiteter. Om vi skal endre de negative utslag av denne oppdelingen, må vi gripe fatt i de sammenhenger kjønnsrollene utvikles og opprettholdes innenfor.

Problemet vold

Jeg mener ikke at menn er voldelige av natur, men det kan ikke være rent tilfeldig at menn er ansvarlige for en stor del av volden. Vi må se vold som et problem knyttet til mannsrollen - og prøve å forstå hvorfor. Erfaringer fra terapi med voldelige menn viser at problemet er langt mer sammensatt enn å være uttrykk for mannlig dominans. Vold kan være uttrykk for avmakt like gjerne som makt, og for tap av kontroll kombinert med en forestilling om mannlig kontroll. Vi ser også at gutter som vokser opp med grov vold, ofte utvikler voldelig adferd som voksne, mens jenter som vokser opp med vold ofte ender som ofre. Samtidig må vi vokte oss for å havne i enkle kjønnsklisjeer. Menn er faktisk utsatt for vold fra andre menn dobbelt så ofte som kvinner. Dessuten ser vi en gryende synliggjøring av et enda mer skjult problem: Vold utført av kvinner.

Endret farsrolle

Endringene i farsrollen er ikke kommet ene og alene som følge av kvinnenes krav til økt deltagelse i hjemmet. Det er også skjedd endringer i mannens verden. Menn ønsker å utvide sitt handlingsrom, f.eks. i forhold til barna. Fokusering på farsrollen, støttet av politiske tiltak, har gitt nye valgmuligheter. Dette har medvirket til at arbeid med barn og hjem ikke lenger er definert som usynlig minusarbeid, men som krevende, meningsfylt og kilde til erfaringer. Men, skal menn i større grad endre holdninger her, må også en del feminister slutte å snakke nedsettende om omsorg og arbeid i hjemmet.

Likegjøring?

Et ensidig utgangspunkt i kvinners ståsted begrenser likestillingsdebatten på flere måter. I den grad likestilling handler om kvinners inntog på tradisjonelt mannsdominerte områder, fører den til det sosiologen Runa Haukaa har kalt «likegjøring» eller «mannliggjøring»: Kvinner tilegner seg menns handlingsmønstre og verdier. I praksis medfører dette en desavuering og nedprioritering av kvinnelige områder og ferdigheter. Da hjelper det lite å lovprise tradisjonelt kvinnelige verdier som omsorg og empati. Både manns- og kvinnerollene må være i endring, dersom vi skal få likeverdige vilkår for såvel kvinnelige som mannlige verdier og valg.

En viktig betingelse for likeverdighet er at både kvinnelige og mannlige verdier drøftes og ses på som del av et gjensidig forhold. Det store potensialet ligger ikke lenger i ensidig fokusering på kvinnen, men i å se på samspillet mellom menns og kvinners liv og roller.

Valgerd Svarstad Haugland

statsråd