Grådighet mot grådighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lederlønningenes størrelse er blitt et økonomisk, etisk og politisk problem mange steder. Men nå reagerer både eiere, etikere og politikere. Sjefen for selveste New York-børsen, Richard Grasso, måtte nylig gå av da det ble oppdaget at han hadde forhandlet seg fram til en lønn på om lag en milliard kroner. Det samme måtte Percy Barnevik i sveitsisk-svenske ABB. Farmasiselskapet GlaxoSmithKline ansatte nylig en ny toppsjef, og styret ga ham en årslønn på mellom 11 og 19 millioner pund. Her grep eierne inn og reduserte lønnen.

Her i landet befinner vi oss på ganske andre nivåer. Det skyldes nok at vi er et lite land, med små bedrifter. Men vi er også et folk som ofte hyller likhet som en verdi like viktig som penger. Derfor har ikke lederlønningene i Norge økt slik som i USA, der sjefene i de største selskapene i 1980 tjente 40 ganger mer enn en arbeider, mens de nå tjener 400 ganger så mye.

Men for å sikre at det heller ikke skal skje, ønsker justisminister Odd Einar Dørum å endre aksjeloven slik at eierne gjennom generalforsamlingen får større innflytelse enn nå over lønnsfastsettelsen til administrerende direktør. Dette er en eksklusiv oppgave for styrene under den gjeldende lov. I et lite samfunn som vårt er det ikke til å komme ifra at det oppstår en hyggelig stemning rundt mange styrebord der administrerende direktør møter styremedlemmer som selv er administrerende direktører, og der den første er styremedlem hos den andre. Justisministeren mener å ha sett tendenser til at det gis milde gaver til hverandre i slike situasjoner, både i form av lønninger og opsjoner. Derfor må eierne inn mer direkte. De har jo interesse av å begrense utgiftene. Grådighet kan bedre kontrollere grådighet enn kameratskap kan.

Vi er enig med Dørum, det trengs ansvarlig eierskap også i slike spørsmål. Men det viktigste er kanskje å få til større gjennomsiktighet og åpenhet om hele prosessen. I Norge har vi hatt en slags samfunnskontrakt i arbeidslivet som har gått ut på at verken eiere, ledere eller arbeidstakere skulle berike seg urimelig på det overskuddet de sammen genererer. Det er ingen grunn til å glemme det, selv om den nyliberale fane nå vaier høyt over både næringsliv og politikk.