Grådighetskulturen

..har spredd seg til departementene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forleden foreslo tidligere kulturminister Åslaug Haga tredagers uke på Stortinget for å få mer tid til barna.

I dag forteller Aftenposten at nye statsråder har måttet låne penger av venner for å få klær som passer til jobben.

Derfor foreslår sosialminister Ingjerd Schous nære medarbeider, departementsråd Ellen Seip, at regjeringens medlemmer får et lønnshopp på 100.000 kroner.

I dag tjener stakkars Schou bare 760.000 i året, pluss tjenestebil, en herlig pensjonsordning og andre frynsegoder som sikkert dytter den reelle lønna over en million.

Det er helt OK for meg. Norske toppolitikere har vært lavt betalt og fortjente mer.

Men at de ikke skal ha hatt råd til en dress eller drakt, det går over min fattige forstand. Særlig når dagens regler allerede gir adgang til å kjøpe representasjonsklær for 4.000 kroner.

Det er vel heller snakk om et forkledd lønnskrav.

Som da en journalistkollega forlangte penger til hårklipp før han skulle følge kronprinsparet (det forrige) på utenlandsreise. Klippe seg ville han aldri gjort, om det ikke var for at jobben tvang ham.

Og drakt ville vel aldri Schou hatt, om ikke statsrådsposten gjorde det nødvendig.

De to departementsrådene som foreslår lønnshoppet - den andre er Anne Kari Lande Hasle i helsedepartementet - ser også på alternative kompensasjonsordninger hvis et lønnstillegg over bordet blir litt for tydelig rett foran det sentrale oppgjøret.

Blant forslagene er å dekke leie av barnevakt og betale for husvask.

Her setter bare kreativiteten grenser. Departementsrådene bør se på utgifter til stryking og rens, halvårlig vinduspuss, innkjøp av musikk som gjør det mulig å følge med på ungdommens kultur, barbesøk for å treffe velgere....

TRANGE KÅR: Har ikke disse gutta råd til ordentlige klær?