Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gråhåret bransje

I kveld samles nok en gang grå hoder til auksjon hos Blomqvist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN ONSDAGSKVELD for en måned siden samlet en liten gruppe mennesker seg for å overvære Blomqvists «Høstens Moderne»-auksjon. Drøyt 200 kunstverk, i all hovedsak fra norsk etterkrigstid, skulle under hammeren. Men auksjonens tittel harmonerte ikke med publikum. I likhet med på de fleste norske kunstauksjoner, var salen dominert av en aldrende forsamling. Auksjonens resultat var da også i beste fall middelmådig: Lenge ble så mye båret ut usolgt eller klubbet langt under vurdering at det nærmet seg katastrofe. Men enkelte dyre verk og flere gode priser mot slutten reddet inntrykket.

DÉT KAN imidlertid ikke skjule at norske auksjonshus har et stort problem. De er helt avhengige av å skaffe seg et nytt publikum. De to norske aktørene som teller, Blomqvist og Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA), har foreløpig ikke klart å markedsføre auksjoner som glamorøse begivenheter å se og bli sett på også for et ungt publikum, slik Christie\'s, Sotheby\'s og Phillips har greid. I New York og London er kveldsauksjonene over samtidskunst storslåtte mediebegivenheter. Katalogene er like påkostede som bøker. Auksjonshusene arrangerer elegante fester. De mest spektakulære kunstverkene sendes verden rundt på forhåndsvisning for å nå alle potensielle kjøpere.

HOS BLOMQVIST var pressen fraværende. Ett tv-kamera var unntaket. I Norge sliter auksjonen som salgsform fortsatt med å nå ut til bredere grupper. Det norske auksjonspublikummet har vært tilårskomment, nasjonalt orientert og konservativt. Det har foretrukket romantisk gullalderkunst i tunge rammer. Kunsten som internasjonalt har ført et yngre publikum til auksjonssalen, har vist seg vanskelig å selge dyrt: Fotografi, som har oppnådd skyhøye priser på auksjoner i utlandet, har vært en skuffelse på det norske markedet. Også kategorien 1900-tallsdesign, som internasjonalt har vokst i rekordartet tempo de siste åra, har knapt annet enn minimale prisnoteringer å vise til i Norge. Lave vurderinger til tross, har det ene møbelet etter det andre gang på gang blitt båret ut usolgt. Drahjelp fra verkenes eierhistorie, slik auksjonshusene ofte får i utlandet, har Blomqvist og GWPA ikke. I motsetning til i USA, vil norske samlere nesten aldri stå fram med navn, selv om effekten kan være prisdrivende.

DET HAR, med noen få unntak, i det hele tatt vist seg tungt å etablere et annenhåndsmarked for nyere kunst i Norge. Noe later omsider til å begynne å skje, men det er først mange år etter at samtidskunsten satte ny fart i det internasjonale markedet. Katalogene til Blomqvist-auksjonen i dag og GWPA-auksjonen 28. november bekrefter hva norske kjøpere vil ha: Edvard Munch, Frits Thaulow, bondeantikviteter og Tidemand og Gude. Særlig ungt er det ikke. Auksjonshusene har en omfattende markedsføringsjobb å gjøre for å skape et blomstrende annenhåndsmarked for samtidskunst, tiltrekke seg et nytt publikum og pusse vekk støvet fra auksjonen som salgsform. På «Høstens Moderne» hos Blomqvist tok ikke engang auksjonarius seg bryet med å stå oppreist under auksjonen. Det er ikke akkurat med på å styrke følelsen av vitalitet.

Hele Norges coronakart