Görans oppskrift

Kan Jens Stoltenberg vinne et norsk valg med Göran Perssons svenske oppskrift? Han vil i hvert fall forsøke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VIKTIGE BRIKKER er falt på plass for Jens Stoltenberg foran dagens finansdebatt i Stortinget. Debatten vil gi oss en smakebit på neste års kommunevalgkamp. Blokkdelingen i norsk politikk er gjeninnført. Fremskrittspartiet er på plass som budsjettpartner og regjeringens støtteparti. Partiene som sikrer Bondevik-regjeringen fortsatt liv har klar høyredominans. Ap er den egentlige opposisjonen og representerer et klart venstrealternativ til regjeringen. Det er blitt en slags orden igjen. Dermed ligger det bedre til rette for å bruke Göran Perssons oppskrift for valgseier, selv om den ikke kan kopieres uten videre. Det er vesentlige forskjeller på svensk og norsk politikk. Persson har ikke vært vesentlig forstyrret av en EU-kritisk sentrumskonstellasjon, et villstyrig Frp eller et svulmende og fristende oljefond. Persson gikk til valg fra regjeringsposisjon, mens Stoltenberg sitter med halvert parti i tilsynelatende håpløs opposisjon. Men det meste har de likevel til felles.

HVA ER SÅ oppskriften? 1) Først og fremst å skape et bilde av at det fins to politiske alternativer. 2) Ap skal være «stolta, men inte nöjda». Partiet vil altså fortsatt fortelle oss hva man har fått til. Men partiet vil legge mer vekt på hva som er skjevt og galt, være lydhør for misnøye, gripe tak i utfordringer, slåss mot urettferdighet. Det lyder som en selvfølgelighet, men er en erkjennelse av maktarrogansen som har klebet både ved det norske Ap og Göran Persson. 3) Ap skal hamre inn sammenhengen mellom skatt og velferd, nemlig at høye skattelettelser fører til mindre velferd og større ulikheter. Vi har hørt det en god stund allerede. Og hittil har det ikke virket. Men elendig kommuneøkonomi, store kutt i skolebudsjetter og skolefritidsordning, stigende arbeidsledighet og egenandeler på blå resept for store grupper kan fenge bedre i året som kommer. 4) Ap skal samarbeide tett med fagbevegelsen. Det er ikke noe nytt simsalabim, snarere en 103 år gammel tradisjon i Norge. Men fram mot neste valg vil vi trolig få se et mer organisert samarbeid, med felles prioriteringer, utnytting av felles personalressurser. LO var godt representert i de svenske sosialdemokratenes valgkamporganisasjon, sentralt og lokalt. Det bidro ifølge den svenske valgkampstrategen Sten Olsson, til mobiliseringskraft, som var helt avgjørende i sluttspurten fram mot valgdagen.

I DAG og i alle sammenhenger framover vil vi få høre Ap peke på motsetningene mellom det de mener regjeringen representerer og det Ap selv står for. Fellesskap mot egoisme, trygghet mot utrygghet, ansvarlighet mot lettvinte løsninger, velferd mot skattelette. Ap vil klistre samarbeidsregjeringen opp mot dens avhengighet av Frp, mer for å tegne et tydelig, blått bilde av regjeringen, enn for å ydmyke Bondevik. Samtidig vil Ap forsøke å kle av Frp's overbud og velferdsløsninger ved å peke på hvilken politikk partiet faktisk støtter, gjennom budsjettforlik og parlamentarisk støtte.

INGEN VET OM dette vil virke. Norsk politikk er påvirket av økonomiske konjunkturer og internasjonale forhold. Stigende ledighet og tilløp til stagnasjon i økonomien vil normalt være en fordel for Ap, som i større grad enn Høyre og Frp tilbyr trygghet og sikkerhetsnett. For regjeringen vil en negativ økonomisk utvikling by på problemer. Den vil møte sterkere motstand mot modernisering av offentlig sektor, mot å individualisere pensjonssystemet, mot å kjøre en stram finanspolitikk. Dette sliter regjeringen allerede med. Men hvis det lysner i horisonten; hvis pilene peker oppover på verdens børser, er Utviklingen på Høyres side. Da vil friheten til å velge friste mer enn fellesskapets trygge havn.

LIKEVEL TROR JEG at Ap skal prise seg lykkelig for at budsjettprosessen endte som den gjorde. Hadde partiet måttet «ta ansvar» for det konkurrerende regjeringsalternativets politikk, ville Ap vært svinebundet fram mot valget. Det blir interessant å se hvor godt Hagen klarer dobbeltrollen som både støtte- og opposisjonsparti. Finansdebatten blir første test på om Görans oppskrift virker i en ny norsk toblokkstilværelse.