Grasrota dør - eliten kupper partiene

Hvis partiene fortsetter å miste medlemmer i samme takt som på 90-tallet, vil de ved kommunevalget i 2011 bare ha 50000 medlemmer igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når Ingvild Waaler (7) skal stemme ved kommunevalget i 2011, vil det være så få partimedlemmer igjen at veien til en politisk karriere ligger åpen.
  • Mens Ingvild vokser opp vil partiene miste den folkeligeforankringen, men bestå som redskap for en sentral maktelite.

Antall politiske verv er nesten tre ganger større. Om ti år vil det ikke finnes «vanlige partimedlemmer», bare politikere.

Ingvild Waaler vet ikke hva hun skal bli når hun blir stor. Men hvis hun har lyst til å bli politiker, kan hun velge og vrake i tillitsverv. For utviklingen de siste årene er slående: Fra 1990 til 1999 mistet de sju partiene på Stortinget nesten 140000 medlemmer, over 15000 hvert år. I dag samler de over 230000 mer eller mindre aktive deltakere.

Den dramatiske nedgangen vil få konsekvenser for hvordan folkestyret i Norge fungerer.

  • Rekrutteringen til politiske verv vil bli svært vanskelig. Ifølge siste tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå var det i 1987 over 138000 politiske verv å fordele i kommuner og fylker. Allerede i dag er det vanskelig å få partimedlemmene til å stille opp. Med mindre enn en firedel av medlemsmassen igjen i 2011, vil det nærmest bli umulig. Dermed vil det tvinge seg fram andre måter å styre på enn i dag.
  • Politikerne får langt færre medlemmer bak seg og kontakten med folk flest kan svekkes. En sterk medlemsmasse fungerer som en bølgebryter for politiske strømninger. Når motstanden svekkes, blir konkurransen innad lettere og kvaliteten kan blir dårligere på dem som slipper gjennom til politiske verv. Det blir enklere for enkeltpersoner eller pressgrupper å «kuppe» partiet.

Melder seg ut

- Jeg synes vi ser denne utviklingen allerede. Maktapparatet i partiene vokser med stadig flere rådgivere og eksperter samtidig som medlemmene på grasrota melder seg ut. Resultatet er at partiene svekkes som folkelige organer, men styrkes på sentralt nivå. Folkestyret blir i større grad et elitestyre, fastslår professor i statsvitenskap, Knut Heidar, ved Universitetet i Oslo.

Dagbladets beregning av medlemstallet ved kommunevalget i 2011 baserer seg på tallene fra 1990 og hvor mange medlemmer partiene har mistet fram til 1999. Men siden Arbeiderpartiet på den tida fortsatt opererte med kollektive medlemmer fra LO, er de trukket fra regnestykket. Det er også grunn til å tro dårlig registrering i de fleste partier gjorde tallene i 1990 kunstig høye og at nedgangen dermed ikke blir like bratt de neste ti årene. Likevel er det ingen, verken av forskere eller partisekretærer, som tviler på at den kraftige nedgangen vil fortsette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pen økning

Det eneste partiet som klarer å trekke til seg flere enn dem som faller fra, er Fremskrittspartiet. Det har i de siste årene hatt en pen økning på noen tusen medlemmer, og hadde i fjor 13000 medlemmer. Men hvis partiet skulle oppnå like mange stemmer i valg som på meningsmålingene, ville ikke partiet ha klart å fylle alle politiske posisjoner. For de andre partiene fordeler nedgangen seg noenlunde likt.

Professor Knut Heidar tviler på at partiene klarer å vinne tilbake alle dem som er falt fra.

- Jeg tror folk ser på det politiske spillet i Bermuda-triangelet mellom regjeringskvartalet, Stortinget og Akersgata på samme måte som «Hotel Cæsar». Alle vet at virkeligheten er annerledes, men det kan være morsomt å følge intrigene. Folk misliker det isolerte liksom-teatret i hovedstaden. De profesjonelle politikerne produserer utspill til hverandre som et avansert ballspill uten å støte bort i en eneste velger.

Heidar mener løsningen er å skape nettverkspartier.

- Partiene må søke allianser med andre grupper i samfunnet gjennom kontakt med aksjonsgrupper, velforeninger og idrettslag. De må møte folk på andre steder enn rådhuset, oppsøke velgerne aktivt der de jobber og handler, ikke invitere til tradisjonelle møter.

FRAMTIDA FORAN SEG: Ingvild Waaler vil få en lett vei inn i Rådhuset i Oslo - hvis det er politiker hun vil bli. De politiske partiene mister medlemmer, noe som gjør det lettere å gjøre politisk karriere.