- Gråtende Mette-Marit reddet monarkiet

Nærbilder av en gråtende alenemor fra Kristiansand, en kommende kronprinsesse i jomfruhvitt, trollbandt kakespisende, festkledde nordmenn foran TV-skjermen - og reddet monarkiet, skal vi tro forskerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

25. august 2001 var dagen for det store kronprinsbryllupet, dagen da Askepott fra Slettheia, frøken Mette-Marit Tjessem Høiby, fikk sin prins, tronarvingen Haakon. En mediebegivenhet av de store.

Forskere fra Diakonhjemmets Høgskole og Universitetet i Oslo har grepet fatt i folkefesten i hovedstaden på bryllupsdagen, samt reaksjonene foran TV-skjermene i de tusen hjem. Hva gjorde egentlig folk denne dagen?

Og hva gjorde det direktesendte giftermålet mellom Mette-Marit og Haakon i Oslo domkirke med det norske folk og folkets forhold til monarkiet?

Tilgivelse

Sosiolog og kulturforsker Olaf Aagedal har særlig bitt seg merke i folks holdningsendring til kongehuset som følge av det TV-overførte bryllupet.

- Vi vet at rundt 1,6 millioner nordmenn så bryllupet på TV. Vi vet også at meningsmålingene forandret seg radikalt etter bryllupet. Folk var langt mer positive til kongehuset og særlig Mette-Marit etter bryllupet, sier Aagedal som er knyttet til Diaforsk, forskningsavdelingen ved Diakonhjemmets Høgskole.

Han mener holdningsendringene i stor grad skyldes hvordan folk tolker det de så på TV.

- Folk tillegger både Mette-Marit og Haakon holdninger og egenskaper ut fra deres kroppsspråk og mimikk. De har sett gnister, varme og omsorg, og at disse to egner seg som et framtidig kongepar. De mener å se ekte kjærlighet og hengivenhet. Folk oppfatter en mengde budskap fra Mette-Marit uten at hun trenger å si et ord, sier Aagedal.

Marsipankaker og ironi

Forskerne har dokumentert folkets feiring ved å observere og intervjue folk på gaten. I tillegg har de samlet inn materiale fra hele landet der folk forteller om sine opplevelser av begivenheten og de har registrert og analysert dekningen i mediene.

Forskerne sitter igjen med et sammensatt bilde. Noen hadde pyntet seg i bunader og med skjorte og slips, andre hadde kledd seg ut som champagneflasker og ikke minst; tusenvis av små og store prinsesser med tiaraer prydet gatebildet. Men tross alt hadde ganske mange hverdagsklærne på.

- Mange benyttet anledningen som en unnskyldning for en fest. En del så også ut til å drive med en ironisk feiring av bryllupet, sier Kyrre Kverndokk, nå stipendiat i folkloristikk ved Lindköping Universitet i Sverige.

- Folk satt med marsipankaker, konfekt og kaffe foran TV-en. De hadde laget måltider klart på forhånd. En beskriver til og med at de var ganske stive og støle i knær og rygg etter å ha sittet fra klokka 15 til 24 i godstolen, sier Aagedal.

Dramaturgisk grep

At mediene har spilt en stor rolle i forvandlingen av Mette-Marit fra en alenemor i joggesko og jeans til en striglet skjønnhet i beige drakter og ballkjoler, levner forskerne liten tvil. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder, Elise Seip Tønnesen, tror at retorikken i biskop Gunnar Stålsetts tale og dramaturgien mediene bygd opp ved hjelp av nærbilder og fortellerteknikk, i stor grad traff folket.

- Nærheten traff en puls. For en kort stund går den kritiske journalisten over til å være seremonimester. Følelsene overveldet oss, men det er nok mulig å ha et emosjonelt forhold til menneskene som fyller rollene samtidig som man beholder sin negative holdning til styringsformen.

- De vant oss for en stund. Men de har ikke nødvendigvis vunnet kampen for godt, sier Seip Tønnesen.

(NTB-Sofia M. Fossum):