Gråter for sitt brente hjem

DURRES, Albania (Dagbladet): - De skjøt etter oss, og en kule smalt ned like ved det ene bilhjulet. Og så kom det en kule som nesten traff mamma, sier kosovoalbaneren Blirem Tolaj. Han er bare åtte år og vet knapt at han er politisk flyktning. Men han vet at han lengter hjem til landsbyen Drenoc.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mamma har ikke fortalt ham at huset deres er brent ned av serbiske spesialstyrker. At fjøset er tent på og kyrne slaktet, og at han aldri mer får se hunden sin. De store barneøynene lyser når han forteller om kulene som nesten traff bilen. Når jeg spør om han lengter hjem, kommer tårene.

- Ja, sier han og blir helt stille. Og heller ikke mamma kan holde tårene tilbake lenger.
Familien Tolaj sitter i en sofa i en toromsleilighet i havnebyen Durres. To mødre med til sammen seks små barn sitter i halvmørket sammen med svogeren. Vaskemaskinen surrer og vi kan lukte at de skal ha grønnsaksuppe til middag. Fem små jenter og en liten gutt er drevet bort fra gardene slekten Tolaj har drevet i flere hundre år. De var 17 som flyktet fra den lille husklyngen i fjellene, men fem klarte å komme seg videre til Italia. Ble arrestert og sendt tilbake til Albania.

Kyr og høns

- Vi hadde fem kyr, vi hadde høns og gris, og vi klarte å brødfø oss på de åkerlappene vi hadde, sier Blirems mamma, Gylfiden.
Det bodde nesten bare kosovoalbanere i landsbyen, men etter siste verdenskrig kom det også en familie fra Montenegro. I sommer bare forsvant de. Én uke etter kom det serbiske granatangrepet.

- Serberne hadde sikkert varslet dem så de kunne komme seg i unna i tide, sier Agim Tolaj. Han ble igjen i landsbyen mens granatene regnet ned, men stakk da fotsoldatene stormet fram.

- De bombet byen i fem timer, sier han.

Trygghet

Blirem og småsøstrene hans har kommet seg i sikkerhet fra Slobodan Milosevics spesialstyrker, men ute i fjellområdene i Kosovo er tusener på flukt. Organisasjonen Leger uten grenser frykter at de minste barna vil dø i hetebølgen med nærmere 40 graders varme. Ingen vet hvor mange småbarn som er fanget mellom serbiske soldater og serbiske grensevakter.

- Vi vet at nærmere 180000 har flyktet fra kampene, og hvis ikke Nato griper inn mot serbernes barbari, er det bare et spørsmål om tid før vi kanskje har 400000 mennesker på flukt, sier kosovoalbaneren Shefqet Sheremeti. Han har i to måneder drevet sitt eget flyktningmottak i sommerhuset sitt i Durres og har tatt imot 1500 landsmenn.

- Hvis serberne angriper byen Jaova, vil vi få 150000 nye flyktninger, sier han.
Han er tidligere politiinspektør i Kosovo, men ble «førtidspensjonert» da serberne for ti år siden opphevet provinsens indre selvstyre. Nå fører han sirlige lister over flyktningene og fordeler mat og medisiner som har begynt å komme fra store deler av verden. Smågutter løper med bleieposer og matkasser fra en trailer den finske hjelpeorganisasjonen Nada har sendt.

- Ikke et eneste kilo salt av nødhjelpen forsvinner. Alt kommer fram til dem som trenger det, sier Sheremeti.

Barbariet

De fattige flyktningene fra Kosovo er kommet til sine albanske brødre og søstre. De er gjestfrie, men minst like fattige,og regjeringen i Tirana har lite å tilby. Vest-Europa sender flyktningene tilbake, og Nato truer som vanlig med militære aksjoner.

Derfor forbereder de seg på å bli.

- Mange håper, men vi er i gang med å bygge opp skoler for å hindre at barna våre blir gatebarn i et fattig land, sier Shefqet Sheremeti.

Han kjenner serberne, og tror krigen i Kosovo snart er like brutal som i Bosnia.
- Det er ingen som forstår dette barbariet. Familier som har kommet hit, har fortalt om serbere som har skåret ut fostre på navngitte gravide mødre fordi soldatene veddet om det var gutt eller jente hun bar på, sier den tidligere politiinspektøren.

I Kosovo er det bare ryktene som overgår serbernes grusomheter.

<B>KRIG:</B> Den åtte år gamle Blirem gråter i et fremmed land og lengter hjem til Kosovo.<br>