Gratis pils til POPELITEN

Hva har DumDum Boys, Trine Rein, Baba Nation, Joachim Nielsen og Anja Garbarek felles? Alle feiret sine nye plater med gode og eksklusive venner på RELEASEPARTY. Og hva er egentlig et releaseparty? Musikere smisker med platebransjen, platebransjen smisker med musikerne, journalistene smisker med kjendisene, semikjendisene smisker med journalistene. Og alle drikker gratis cocktail og spiser saltstenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har vært en travel uke for norske rockere, musikkjournalister, bransjefolk og groupies. Fem store norske utgivelser på en uke, med tilhørende releasepartys - eller slippefester - er ikke hverdagskost. Start mandag med DumDum Boys, fortsettelse onsdag med Trine Rein og Joachim «Jokke» Nielsen og avrunding i går kveld med Anja Grabarek.

DumDum Boys på Månefisken

På et høyt alter i klubben Månefisken i Oslo står to enorme kjeler med cocktail. To yppersteprester fra DumDum Boys' management serverer gjestene fra hver sin kjele. Rundt små bord med levende lys står Rock-Norge og spiser saltstenger. Fra høyttalerne synger DumDum-Prepple «Det er morgen i Texas». Men egentlig er det bare en trøtt mandagskveld i Oslo.

- Hemmeligheten bak et vellykket releaseparty er å få det til å virke eksklusivt, sier Puls-redaktør Arild Rønsen ved en av kandelaber-stakene. For Rønsen betyr det en ny DumDum-utgivelse i «klasse Stones». Festdeltakelsen er en dyd av nødvendighet.

- Antallet personer som har lyst til å gå, må alltid være mye større enn antallet som slipper inn. Slik får de innvidde en følelse av å være inside, mens festen virker eksklusiv for de uinvidde, forklarer han, før han over skulderen opplyser til en bekjent at den røde cocktailen er sterkere enn den gule, og at begge definitivt inneholder trøndersk himkok. Rønsen har vært på alle DumDum Boys' releasepartyer. Han mener bandet kan kunsten å få folk til å føle seg viktige når de blir invitert.

- Men felles for alle releasepartyer er at de som fester er fryktelig oppskrytt, sier han.

Rundt oss står et par hundre andre viktige mennesker. 150 av dem er menn og 190 har svart jakke. Det er trangest i området rundt baren. Der blir oransje Q-tips, som gjestene fikk overlevert i døra, byttet inn i gratis Tuborg. Sju gratis-pils er slett ikke verst, hører vi fra veteranene. Q-tips som erstatning for ølbonger må dessuten anses som kreativt.

I baren står Lars-Lillo Stenberg. Han har vært på veien med deLillos i månedsvis og savner slekta.

Hyggelig fyr

- Jeg er her for å vise interesse og treffe gamle venner. Det er omtrent som å gå i barnedåp eller begravelse; man treffer slekt man ikke har sett på en stund. Stort sett er det de samme menneskene som går på slike fester. Endel tredjegenerasjons musikkjournalister blant annet, sier han og nikker ironisk bort til Beats Tor Milde og Dagbladets Tom Stalsberg.

Lars-Lillo Stenberg tilhører kategorien gjester, hvis popularitet øker i takt med de øvrige gjestenes bruk av ølbonger (eller Q-tips). Er man først invitert til det gode selskap, kan man etter noen pils tillate seg å nikke anerkjennende til Stenberg i baren, rose Kjartan Kristiansen for godt gitarspill - eller slippe Bård Tufte Johansen foran deg i køen på toalettet.

Musikeren Leifson fra det mindre meritterte bandet Bob Hurts er blant dem som har mot til å nærme seg stjernene. Han drister seg over i sofaen til DumDum-gitarist Kjartan - og understreker at han har satt seg ned fordi Kjartan er en hyggelig fyr.

- Jeg tror det hadde vært færre folk her hvis plata hadde blitt slakta, sier Kjartan.

Ikke akkurat DumDum

Snaut to døgn seinere hamrer musikken igjen på Månefisken. Men kandelaber-stakene er byttet ut med rosa neonlys - og skinnjakkene erstattet av sommermoter fra Henry Choice og Voice of Europe. Trine Reins releaseparty åpner nemlig med moteoppvisning til låter fra hennes nye skive, «Beneath my Skin». Barske karer og yppige damer tramper fram og tilbake på en kort, provisorisk catwalk, mens velkledte gjester nipper anstendig til champagne eller Mozell. Modellene smiler alt de kan, og publikum nikker tilbake.

- Ooooh!, drister de seg samstemt til å utbryte når den siste aftenkolleksjonen forlater podiet. Ikke en rocker fra DumDum Boys' feiring er å se; selskapet likner i grunner mer en samling voksne konfirmasjonsgjester.

- Jeg tror jeg kjenner igjen tre stykker som var her på mandag sier Tor Milde, den eneste vi kjenner igjen fra festen til DumDum Boys.

- Dette er ikke en rølpegreie med sprit fra store kjeler. De kule rockerne er borte. Og folka fra de hippe radiostasjonene er erstattet av dem som ikke er fullt så hippe, sier han.

Milde hevder å ha deltatt på 500 releaseparties.

- Og dette er den eneste av dem hvor jeg har trukket aldersgjennomsnittet ned, påstår journalistveteranen på 45.

- Så entrer kveldens konferansier, NRKs Claus Wiese, scenen og opplyser at Trine er et resultat av foreldrenes flower-power-periode i San Fransisco, at Trine Rein har lest filosofi og fremdeles ikke har lært seg å danse. Deretter får Trine blomster fra Se & Hør, og etter en trelåters konsert åpenbares den lengste tapas-buffeten som noen gang har funnet veien til Oslo øst.

Ikke akkurat Rein

Enda lenger øst ligger plysj-nattklubben Pigalle, og på Joachim Nielsens releaseparty har ikke folk kommet for å spise tapas eller se den siste kolleksjonen til Henry Choice. De har kommet for å rølpe, og for å sjekke ut om gode, gamle Jokke virkelig er blitt så stuerein som man kan få inntrykk av. For selv om plata hans heter «Nykter», har han defintivt ikke lagt slippfesten til avholdsfokets hus.

- Man går ikke på Joachim Nielsens releaseparty, hvis man skal tidlig på jobben dagen etter, betror Tor Milde i Trine Reins salong.

- Derfor blir jeg her. Men jeg tror jeg rekker både Anja Garbarek og Baba Nation i morgen, sier han. I så fall er han oppe i 504. Trine Rein, «Beneath my skin» STED: Månefisken som DumDum Boys. Neppe valgt fordi trønderne og Trine har lik smak, men fordi plateselskapet BMG arrangerte begge.

TILSTEDE: Rundt 150. De samme som var i Reins konfirmasjon, pluss Se & Hør, businessfolk, Lars Eikanger og Tor Milde. Rockerne prioriterte Joachim Nielsen.

KVELDENS GIMMICK: Moteshow og Claus Wiese som «kveldens konferansier».

OPPTREDEN: Trine Rein sang tre låter fra den nye plata. Den ene hadde hun nesten skrevet sjøl.

SMØRING: To ølbonger, champagne, CD og en rikholdig tapas-buffet. Joachim Nielsen, «Nykter» STED: Pigalle. Dekadent nattklubb på Grønland. Kultstatus på grunn av plysj og bordtelefoner.

TILSTEDE: 200 rockere. Stappfullt. De barskeste, mest svartkledde og tørsteste deltakerne fra DumDum-feiringen, pluss Lars Lillo Stenberg og Arild Rønsen.

KVELDENS GIMMICK: Ingen. Det i seg sjøl er gimmick nok.

SMØRING: To halvlitere (og CD til noen få). Smøring er «ikke helt Jokke». DumDum Boys, «SUS» STED: Månefisken, nedlagt fabrikklokale ved Akerselva, hyppig benyttet som arena for houseparties.

TILSTEDE: Drøyt 200 gjester. Rockere (noen avdankede, noen håpefulle), pressefolk (noen avdankede, noen håpefulle), DumDum-venner, bransjefolk og Lille Lørdag-kjendiser.

KVELDENS GIMMICK: Oransje Q-tips erstattet de tradisjonelle ølbongene.

OPPTREDEN: En snau times konsert hvor DumDum'ene sto på hver sin scene spredt rundt i lokalet.

SMØRING: Sju flasker øl (evt. Q-tips) til hver, fri flyt av cocktail. Anja Garbarek, "Balloon Moods" STED: Hifi-klubben. Stereoforretning på Sagene, oppdelt i mange små rom.

TILSTEDE: Rundt 100 gjester. Håndplukkede innkjøpere, bransjefolk og journalister fra aviser, radio og TV.

KVELDENS GIMMICK: Seks rom i seks farger spiller forskjellige sanger hentet fra «Balloon Moods». Gjestene går til ett rom for å høre kutt to, til et annet for å høre kutt sju. Rommene har spesialdesignet lys og er fylt med heliumballonger.

OPPTREDEN: Ingen konsert. Hovedaktør Anja Garbarek ikke engang tilstede.

SMØRING: Rosevin ved ankomst. Øl, rødvin og snacks etter CD-gjennomlytting. Gratis, signert CD og Garbarek-genser.