Gratispassasjerene

Hvem er de uorganiserte? Og hva har de oppnådd?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GRATISPASSASJERENE

, de som ikke vil organisere seg i arbeidslivet, løftes nå fram som organisasjonsfrihetens fanebærere. Men hvem er de egentlig? Og hvordan hadde de hatt det, om ikke den andre halvdelen av de yrkesaktive hadde betalt billetten for dem? Det kan være greit å reflektere litt rundt det når streiken blant transportarbeiderne nå går inn i sin andre uke.

KRAVET

om et særskilt tarifftillegg på 1,4 prosent er omstridt, også innad i LO. Det blir totalt avvist av motparten Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. HSHs forhandlingssjef Kim Nordlie sa til Dagbladet før helga at de aldri vil imøtekomme et slikt krav. Eksperter på lønnsoppgjør og tariffkrav har også liten tro på at transportleder Per Østvold og hans medlemmer kommer noen vei.

LIKEVEL

er det nokså bred forståelse for bakgrunnen for transportarbeidernes krav. En meningsmåling viste at et flertall av de spurte støttet streiken. Og fortsatt er et flertall (så vidt) av arbeidstakerne organisert. Organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv ligger rundt 52 prosent, og den er fallende. Den synker i takt med nedbygging av tradisjonell industri og med oppblomstringen av nye næringer og småbedrifter. Snart vil et flertall av arbeidstakerne være uorganisert. De vil spørre seg hvorfor de skal være det, når det koster 4000- 6000 kroner i året i fagforeningskontingent, når det kan bringe dem i konflikt med sjefen, når det bringer med seg masse tidkrevende møter, og når de oppnår akkurat det samme uten å være organisert. Dessuten har vi organisasjonsfrihet som omfatter retten til å la være å organisere seg. Ikke alle vil føle seg bekvemme innenfor LO på grunn av tette bånd til Ap. Andre grøsser ved tanken på å underlegge seg kollektiv tvang og A4-løsninger. Det måtte være at man som organisert slipper anklagene om å være snylter, streikebryter og gratispassasjer.

I LO DELER MAN

gratispassasjerene inn i to hovedgrupper. Den ene er de som arbeider i en bedrift med tariffavtale, men som ikke er organisert. De utgjør i underkant av 170000 arbeidstakere og er under tiendeparten av alle arbeidstakere. De oppnår på grunn av det såkalte ufravikelighetsprinsippet samme lønn og vilkår som de organiserte. Den andre gruppa er de som arbeider i uorganiserte bedrifter som ikke har tariffavtale. Det er et definisjonsspørsmål om den siste gruppa skal betraktes som gratispassasjerer. Det er vanskelig å vite hvor mange av dem som ville ønsket å være organisert dersom det hadde vært formålstjenlig. Uansett får de og andre arbeidstakere som av ulike grunner ikke har fagforeningsmedlemskap, mye gratis.

SVÆRT MANGE AV DE

goder jeg har i dag, er kjempet fram av eldre, organiserte kolleger. Jeg har fått en hel remse med gratisbilletter takket være fagorganisertes målrettede arbeid. Det gjelder enten ordningene er lovfestet eller avtalt mellom partene. For 20 år siden var det ingen i norsk arbeidsliv som visste hva avtalefestet pensjon var. Ingen trodde vel at det skulle være mulig å gå av med tilnærmet full pensjon ved 62 år. Det er bare et par år siden ferien ble utvidet fra 4 uker og én dag til 5 uker. Riktignok har ikke alle fått den, men svært mange flere enn de som er organisert. Når vi er sjuke, får vi full sjukelønn. Den ordningen ble ikke kjempet fram av de uorganiserte. Om få år vil alle arbeidstakere, organisert eller ikke, få en tjenestepensjonsordning på toppen av folketrygden. Hvem var det som presset regjeringssjefen på banen med løfte om slikt? Gratispassasjerene vil dra nytte av det. Den gamle arbeidsmiljøloven av 1977 - ble den til bare fordi stortingsrepresentantene var i godlune? Eller var den resultat av fagbevegelsens årelange kamp for å styrke stillingsvern og arbeidsmiljø? Den gir alle en sikkerhet mot usaklig oppsigelse. Den sikrer alle minst 40 prosent i overtidsgodtgjørelse. Lønn på bevegelige helligdager har heller ikke kommet av seg selv.

VET DU HVA

de har i USA? Sjekk hva minstelønna er, hva slags arbeidstids- og overtidsregler som gjelder, hvor lang svangerskapspermisjonen er. Sjekk om det fins en lovfestet rett til ferie eller til permisjon ved utdanning. Sjekk hva slags sjukelønn og ledighetstrygd som gjelder i et land hvor de uorganiserte er i dundrende flertall, før du vender vreden mot streikende transportarbeidere.