«Graven» sprekker. Det kan bety katastrofe

Konstruksjonen er sårbar og kan gi etter. FNs generalsekretær ber om at situasjonen tas på alvor.

SPREKKER: Radioaktivt avfall etter atomprøvesprengningene i Stillehavet på 40- og 50-tallet er lagret her på Runit Island. Men nå er konstruksjonen i ferd med å slå sprekker. Bildet er fra den aktuelle prøvesprengningen som lagde krateret i 1956. Foto: NTB Scanpix
SPREKKER: Radioaktivt avfall etter atomprøvesprengningene i Stillehavet på 40- og 50-tallet er lagret her på Runit Island. Men nå er konstruksjonen i ferd med å slå sprekker. Bildet er fra den aktuelle prøvesprengningen som lagde krateret i 1956. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I løpet av en tolvårsperiode fra 1946 til 1958 gjennomførte USA en rekke atomprøvesprengninger på idylliske atoller og småøyer i Stillehavet. Hardest gikk det ut over Bikiniatollen og Enewetakatollen på Marshalløyene.

Lokalbefolkninga i området ble flyttet, men mange led likevel under senskadene de fikk som følge av det radioaktive avfallet som ble liggende igjen.

På slutten av 1970-tallet bestemte amerikanske myndigheter seg for å rydde opp, og skal ifølge myndighetene på Marshalløyene ha samlet så mye som 73 000 kubikkmeter med radioaktiv overflatejord og vegetasjon fra atollene.

Dette ble så dumpet i et av kraterne bombene hadde laget på Runit Island i Enewetakatollen, før de deretter forseglet krateret med et 45 centimeter tjukt betonglag.

Seks menn skal ha mistet livet i arbeidsulykker under oppføringen av konstruksjonen.

I 40 år har denne «graven», som det ifølge The Guardian blir kalt av lokalbefolkninga, hindret at det radioaktive avfallet forsvinner ut i Stillehavet, men lokale myndigheter slår nå alarm om betongkistas forfatning.

Det var nemlig aldri meningen at det enorme lokket skulle være noen permanent løsning, og nå er betongen i ferd med å slå sprekker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer