«Graven» sprekker. Det kan bety katastrofe

Konstruksjonen er sårbar og kan gi etter. FNs generalsekretær ber om at situasjonen tas på alvor.

SPREKKER: Radioaktivt avfall etter atomprøvesprengningene i Stillehavet på 40- og 50-tallet er lagret her på Runit Island. Men nå er konstruksjonen i ferd med å slå sprekker. Bildet er fra den aktuelle prøvesprengningen som lagde krateret i 1956. Foto: NTB Scanpix
SPREKKER: Radioaktivt avfall etter atomprøvesprengningene i Stillehavet på 40- og 50-tallet er lagret her på Runit Island. Men nå er konstruksjonen i ferd med å slå sprekker. Bildet er fra den aktuelle prøvesprengningen som lagde krateret i 1956. Foto: NTB ScanpixVis mer

I løpet av en tolvårsperiode fra 1946 til 1958 gjennomførte USA en rekke atomprøvesprengninger på idylliske atoller og småøyer i Stillehavet. Hardest gikk det ut over Bikiniatollen og Enewetakatollen på Marshalløyene.

Lokalbefolkninga i området ble flyttet, men mange led likevel under senskadene de fikk som følge av det radioaktive avfallet som ble liggende igjen.

På slutten av 1970-tallet bestemte amerikanske myndigheter seg for å rydde opp, og skal ifølge myndighetene på Marshalløyene ha samlet så mye som 73 000 kubikkmeter med radioaktiv overflatejord og vegetasjon fra atollene.

Dette ble så dumpet i et av kraterne bombene hadde laget på Runit Island i Enewetakatollen, før de deretter forseglet krateret med et 45 centimeter tjukt betonglag.

Seks menn skal ha mistet livet i arbeidsulykker under oppføringen av konstruksjonen.

I 40 år har denne «graven», som det ifølge The Guardian blir kalt av lokalbefolkninga, hindret at det radioaktive avfallet forsvinner ut i Stillehavet, men lokale myndigheter slår nå alarm om betongkistas forfatning.

Det var nemlig aldri meningen at det enorme lokket skulle være noen permanent løsning, og nå er betongen i ferd med å slå sprekker.

UNIKT OPPTAK: Atombomba Annie eksploderer åtte sekunder ut i dette klippet. 32 sekunder seinere kommer den uredigerte lyden av prøvespregningen. Vis mer

- Ekstremt bekymra

I forrige uke besøkte FNs generalsekretær Antonio Guterres Fiji, og i den forbindelse tok han også opp forholdene på Runit Island.

- Jeg har akkurat snakket med presidenten på Marshalløyene, og hun er ekstremt bekymra for lekkasjer av radioaktivt materiale i området, sa han ifølge nyhetsbyrået AFP.

En ting er sprekkene som er oppdaget i betongen. Et annet problem er at veggene i «brønnen» aldri ble innlagt med betong. Dermed skal det ikke mye til før økt havnivå, gjerne i forbindelse med en kraftig syklon, fører til at konstruksjonen ryker.

Den australske rikskringkasteren ABC skrev i 2017 at stoffene som er lagret på Runit Island er blant de giftigste vi har på jorda. Blant disse er plutonium-239, en isotop som har en halveringstid på mer enn 24 000 år.

Guterres sa at dette er et problem hele verden må ta på alvor.

- Konsekvensene og senvirkningene av disse prøvesprengningene har vært dramatiske, både med tanke på helsa til lokalbefolkninga og forurensing av vann i området.

ATOMBOMER: Forskere og filmeksperter ved amerikanske Lawrence Livermore National Laboratory (LLNL), har lokalisert gradert filmmateriale av rundt 200 atomprøvesprengninger fra etterkrigstiden. Flere er blitt tilgjengeliggjort for offentligheten. Video: EG&G / Youtube / LLNL Les mer her: http://www.dagbladet.no/nyheter/hemmeligholdte-atombombefilme... Vis mer

- Alle vil forsvinne

I 2014 utarbeidet amerikanske myndigheter en rapport der de slo fast at en kraftig storm kan ødelegge betongstrukturen, men de konkluderte også med at det ikke ville ført til en dramatisk forandring av det radioaktive nivået i de omkringliggende havområdene.

Det mener professor Michael Gerrard ved Columbia University er en tragisk skjebnens ironi, og at det forteller hvor dårlig det står til i atollene 60 år seinere.

Men der havet i umiddelbar nærhet til Runit Island kanskje ikke vil lide under en stor lekkasje fra deponiet, vil det ha langt større konsekvenser for den lille lokalbefolkninga.

For dem kan det bety en katastrofe, og at de må flytte fra sine hjem for alltid.

- Da kan vi ikke lenger bo her. Det er bare et tidsspørsmål før dette området er som en gravplass for oss, sier Christina Aningi, lærer ved Enewetaks eneste skole, til ABC.

- Alle vil forsvinne.

ATOMBOMBE: Den 6. august 2018 er det 73 år siden den første atombomben brukt i krig ble sprengt over den japanske byen Hiroshima. Dette var begynnelsen på slutten for andre verdenskrig. Video: CNN Vis mer