SETTER INN GRAVEMASKIN: En gravemaskin står klar til å settes inn i arbeidet på rasstedet i Sørum. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SETTER INN GRAVEMASKIN: En gravemaskin står klar til å settes inn i arbeidet på rasstedet i Sørum. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Tre omkom i kvikkleireras

Graver etter de omkomne

Svært vanskelige leteforhold i Sørum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SØRUM (Dagbladet): I 15-tida satte letemannskapene opp en svært kraftig lyskilde, en såkalt powermoon, ved raset i Sørum der tre litauiske arbeidere antas å ligge omkommet. Samtidig gjorde en gravemaskin seg klar til å begynne å grave i de enorme massene med kvikkleire som bl.a. sperrer bilveien på stedet.

- Det er svært krevende leteforhold, sier politiets innsatsleder Ketil Lund til Dagbladet.

Drev skogsarbeid

De tre antatt omkomne arbeiderne er 27, 43 og 47 år gamle, og var del av et arbeidslag på seks som jobbet med å tynne ut skogen på grunnen tilhørende Hans-Ove Kirkeby.

- De jobbet for grunneieren, opplyser innsatsleder Lund.

«POWERMOON»: Sivilforsvaret setter opp en såkalt powermoon - en svært sterk lyskilde som skal hjelpe letemannskapene i mørket. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
«POWERMOON»: Sivilforsvaret setter opp en såkalt powermoon - en svært sterk lyskilde som skal hjelpe letemannskapene i mørket. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Til VG opplyser Kirkeby at arbeiderne var ferdige for dagen og hadde en røykepause før hjemturen, da skredet kom.

Hanske og motorsag

Store mannskaper har i dag lett etter de omkomne. Politiet har brukt hunder, og får også bistand fra bl.a. Sivilforsvaret.

Kommunikasjonsrådgiver i Øst politidistrikt, Tonje Taylor, forteller NTB at det er søkt i områder som er klarert av geologer.

- Det er søkt i områder med bakgrunn i hvor de savnede sist ble observert, sier Taylor, som legger til at det har vært krevende forhold å søke i for både mannskap og hunder.

- Det er funnet en hanske og ei motorsag som politiet mener kan relateres til personene som var innblandet i raset, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Da det massive leirskredet på 500 x 200 meter plutselig kom rasende ned mot skogholtet der arbeiderne oppholdt seg, la de ifølge øyenvitner på sprang. Tre av mennene klarte å unnslippe, mens de resterende tre altså ble begravd av kvikkleira.

- Skredet er opptil tre meter tykt, forteller innsatsleder Lund.

FARLIG: De savnede mennene befant seg i dette skogholtet da skredet kom. Kvikkleira er fremdeles flytende, og letearbeidet er derfor farlig. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
FARLIG: De savnede mennene befant seg i dette skogholtet da skredet kom. Kvikkleira er fremdeles flytende, og letearbeidet er derfor farlig. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Veldig vanskelig tilgjengelig

Norsk Geoteknisk Institutt (NGI) bistår politiet i planleggingen av søkearbeidet. Senioringeniør Håkon Heyerdahl sier arbeidet er krevende og farlig.

- De som er savnet, ligger i et område som er veldig vanskelig tilgjengelig, og det er et veldig stort volum av skredmasse. Dessuten er det vanskelig å jobbe i kvikkleire som er flytende, sier Heyerdahl til Dagbladet.

Kvikkleire kan, under ytre påvirkning som f.eks. overbelastning eller veldig kraftige vibrasjoner, forvandle seg brått og gå fra å være fast til å bli helt flytende. NGI vet foreløpig ikke hva som forårsaket raset, som er ca. 500 meter langt og 200 meter bredt.

- Det er for tidlig å si, vi vet ikke hva som var forholdene forut for skredet, sier senioringeniøren.

Petter Glorvigen, regionsjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), sier menneskelig aktivitet kan ha bidratt til å utløse skredet. Det foregår arbeid med en ny fylkesvei på stedet.

- Men det er altfor tidlig å konkludere om dette er årsaken, sier Glorvigen til NTB.

- Det renner også en bekk gjennom området, og erosjon fra denne kan også ha vært årsaken, påpeker han.

Forholdsregler

Det fins mye kvikkleire i grunnen på Romerike. Geolog Heyerdahl opplyser at det fins faste forholdsregler for å unngå ras.

- Man må ha tilstrekkelig sikkerhet, ikke eksponere leira, og prøve å gjøre forholdene så gode som de etter plan- og bygningsloven skal være, sier geologen.

MASSIVT RAS: Videoen viser området i Sørum som ble rammet av et massivt leirskred i går ettermiddag. Tre personer omkom i raset. Video: Tore Meek / NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Han forklarer at dette er en sammensatt vurdering.

- Det er et regnestykke, rett og slett. Man skal regne på skråningen og finne ut om den er stabil nok. I tillegg skal man ta hensyn til naturlige prosesser. Naturlige skred kan f.eks. skyldes erosjon, sier Heyerdahl.

Sterkt preget

Ordfører Marianne Grimstad Hansen (H) i Sørum besøkte rasstedet i formiddag. Hun er sterkt preget av rasulykken.

- Det er en vond dag for Sørum kommune, sier hun til media.

Hansen opplyser at kommunen har vært i kontakt med den litauiske ambassaden i arbeidet med å ivareta de pårørende.

Sivilingeniør og ekspert på rassikring, Svein H. Stokkebø, sier til Romerikes Blad i dag at han har varslet teknisk etat i Sørum kommune de to siste åra og advart om at en rasulykke kunne komme til å skje, seinest for to uker siden, uten å få gehør.

Ifølge Stokkebø har det samlet seg opp store vannmengder som kan sette jordmasser i slik bevegelse, særlig vår og høst. Sivilingeniøren har jobbet for en grunneier og et gjenvinningsfirma for å få tillatelse til å fylle igjen et dalsøkk, ei såkalt ravine, i området.

- VOND DAG: Sørums ordfører Marianne Grimstad Hansen er sterkt preget av rasulykken. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
- VOND DAG: Sørums ordfører Marianne Grimstad Hansen er sterkt preget av rasulykken. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Også NVE sendte i fjor bekymringsmelding om kvikkleira i området til Sørum kommune, ifølge Teknisk Ukeblad. Direktoratet var bekymret for et byggeprosjekt 500 meter fra rasstedet, går det fram av dokumenter bladet har fått tilgang på.

Arbeidstilsynet varslet

Ordfører Hansen sier til pressen på åstedet at hun ikke er kjent med at det skal ha kommet inn bekymringsmeldinger.

- Vi skal undersøke det. Vi har rutiner for dette, sier hun.

Arbeidstilsynet blir rutinemessig koblet inn i alvorlige ulykker på arbeidsplasser.

- Våre folk har vært i kontakt med politiet, og avventer til politiet ber om bistand når de har gjort unna sitt prioriterte arbeid med å finne omkomne. Arbeidstilsynet skal blant bistå i arbeidet med å kartlegge arbeidsforhold, opplyser pressevakt i tilsynet sentralt, Per Ole Hernes, til Dagbladet.