Graver-opprør etter liktabbe

30000 plastsvøpte lik i Oslo råtner ikke. Derfor blir 3000 graver kalket årlig. Gravernes fagforening hevder prestisjeprosjektet har dårlige resultater.

KRITISKE: Graverne ved Oslos gravlunder mener den nye kalkemetoden for å få til forråtnelse ikke holder mål. Fra venstre styremedlem Rune Sem, leder Glenn Larsen og styremedlem Tommy Lindblad i Gravferdsetatens fagforening. Foto:Jacques Hvistendahl (dagbladet)
KRITISKE: Graverne ved Oslos gravlunder mener den nye kalkemetoden for å få til forråtnelse ikke holder mål. Fra venstre styremedlem Rune Sem, leder Glenn Larsen og styremedlem Tommy Lindblad i Gravferdsetatens fagforening. Foto:Jacques Hvistendahl (dagbladet)Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): - Det står nedfelt i lover at vi ikke skal være borti delvis oppløste lik, sier styremedlem Tommy Lindblad i Gravferdsetatens fagforening.

Dagbladet møter ham, fagforeningsleder Glenn Larsen og styremedlem Rune Sem på Østre gravlund i Oslo.

Forrige lørdag skrev Dagbladet at det ligger 30000 plastsvøpte lik begravet på Oslos gravlunder. Disse gravene har vært evig fredet fordi innholdet ikke går i oppløsning. Det var kirkevergen i Oslo som på 50-tallet begikk tabben å kreve likene svøpt i plast.

- Eventyrhistorie Slik var det fram til firmaet Norsk Miljøstabilisering AS (Nomias) kom med sin løsning. Med sin patenterte metode borer de åtte hull rett under lokket på kista, og injiserer brent kalk, vann og luft.

- Kombinasjonen av dette fører til varmeutvikling slik at likvoksen smelter. Det setter i gang forråtnelsesprosessen, uttalte daglig leder Runar Frømyhr i Nomias.

- Ledelsen serverer en eventyrhistorie. De beskriver ikke virkeligheten vår. Noen steder har kalking av graver vært vellykket, andre steder ikke, sier Lindblad.

Gravferdsetaten i Oslo kommune har gjennomført en rekke prøvegravinger av plastgraver som er blitt kalket. Fagforeningen hevder at tiltaket bare har fungert i et fåtall av tilfellene.

Kritisk til ledelsen Graver Rune Sem, som trolig har gravlagt flest mennesker i fredstid i Norge, sier at en rekke kriterier må ligge til grunn dersom kalking av graver med plastsvøpte, uoppløste lik skal virke etter intensjonen.

Jordsmonnet, busker og trær i nærheten av gravstedet, dybde på grav, fuktighet i grunden, antall gravlagte og temperatur kan spille inn.

- Vi har opplevd at det ikke har skjedd noen verdens ting med innholdet i graven ett år etter kalking, sier  Sem.

- Ledelsen vil ikke høre på oss. Når vi tar det opp, prøver de å snakke problemet veldig ned. Det er blitt et prestisjeprosjekt. Kostnadene ved kalking av graver er en dråpe i havet sammenliknet med opprettelse av nye gravlunder, sier fagforeningsleder Glenn Larsen.

290000 plastgraver i Norge Det er trangt om gravplassene mange steder i landet. I et rundkriv fra Kultur- og kirkedepartementet fra august 2008 går det fram at det finnes hele 290000 såkalte plastgraver i Norge.

Å kalke disse vil gi en samlet regning på 725 millioner kroner. Dette er en svært lav kostnad sammenliknet med alternative tiltak som heving av terreng, utvidelse av kirkegård eller bygging av nye kirkegårder. Sistnevnte er prisestimert til svimlende 5,8 milliarder kroner.

Gravferdsetatens fagforeningen tar opp saken på vegne av sine nær hundre medlemmer, men også med tanke på pårørende som skal gravlegge sine døde.

- Mange har nå fått beskjed om at de kan ta i bruk sine familiegraver igjen. Vi gjør klar graven dagen før en begravelse. Vi regner med at vi vil komme i situasjoner hvor vi må fortelle pårørende at familiegraven dessverre ikke lar seg benytte likevel. At de likevel må få en ny grav til sitt familiemedlem. De pårørende er i en sårbar situasjon, og det er vi som jobber ute som står for pårørendekontakten, sier Tommy Lindblad.

- Har protestert hele tida Fagforeningen mener mye evaluering og prøving gjenstår før kalking av graver blir en suksesshistorie. Direktør Margaret Eckbo i Gravferdsetaten i Oslo kommune er kjent med at Gravferdsloven sier at «tidligere benyttet grav bare kan brukes på nytt når det ikke finnes annet enn grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegging».

- Fagforeningen har protestert hele tida. Loven sier det bare kan ligge igjen grove knokler. Hvor store sier ikke lovverket noe om, sier Eckbo til Dagbladet.

Direktøren vedgår at det er blitt åpnet kalkede graver med utilfredsstillende resultat, men påpeker at metoden og resultatene blir stadig bedre.

- Jeg snakket med ham som graver flest graver for ikke lenge siden og spurte om han fant mange dårlige graver for tida. Han svarte nei, påpeker Eckbo.

Hun sier hun forstår fagforeningens redsel og at hun ikke ønsker å utsette sine ansatte for ubehag. Eckbo understreker at kalkingen gir familier håp om å kunne bruke egne graver.

- Vi kan komme i situasjoner hvor familier likevel må få en ny grav. Men festegraver som er for dårlige kunne uansett ikke ha blitt brukt dersom de ikke var kalket.

Margaret Eckbo sier Arbeidstilsynet, Matforsk og en tysk professor har inspisert kalkingen og har uttrykt tilfredsstillelse med prosjektet.

BORER KISTER: Firmaet Norsk Miljøstabilisering AS borer og kalker 3000 graver i Oslo hvert år. Foto: Runar Frømyhr/Norsk miljøstabilisering AS
BORER KISTER: Firmaet Norsk Miljøstabilisering AS borer og kalker 3000 graver i Oslo hvert år. Foto: Runar Frømyhr/Norsk miljøstabilisering AS Vis mer