Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gravferd i fiskeværet

I Vardø er det nå mørketid hele året.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): I et brev til ordfører Rolf Einar Mortensen skriver en arbeidsledig mann i Vardø at han vurderer å ta sitt liv. Han vil utløse forsikringspenger, slik at hans kone og barn kan slippe å leve med fattigdom og fornedrelse. I Vardø er det nå 22 prosent helt eller delvis arbeidsledige.

De siste tre åra har ledigheten svingt mellom 15 og 25 prosent. Vi aner hva langtidsledigheten gjør med befolkningen. Det blir flere barnevernssaker, mer alkoholisme, mer vold, større psykiske problemer. I går hørte vi for første gang at Frelsesarmeen tar ansvar for å redde en hel by i landet FN har kåret til verdens beste å bo i. Guds soldater starter innsamlingsaksjon for Vardøs befolkning. Overfor NRK beskriver kommunelege Lars Stefan Østerholm et samfunn som går opp i liminga. Han må sende mange direkte til akuttpsykiatrisk behandling. Og snart er det jul i Vardø.

DET ER

bare to og et halvt år siden vi hørte fra dem sist. Da la bystyret ned sine verv i protest mot de rundt 550 offentlige arbeidsplassene som hadde blitt borte siden 1990. Fra Oslo kom det enda en smertestillende krisepakke med noen nye offentlige stillinger. Det var som å pisse i buksa for å holde seg varm. Uten en oppegående og lønnsom fiskerinæring er det ingen åpenbar grunn til å bo i Vardø. Dette vet vardøværingene selv. De vet også at svaret på det grunnleggende spørsmålet fremdeles faller ut i deres disfavør: Hvem har eiendomsretten til fiskeressursene?

BISKOP

Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland har reist på finnmarkskysten og føler at han har vært vitne til en begravelse.

Det går utforbakke, og det går raskt. Når årets flyttetall for kystkommunene i Finnmark legges fram på nyåret, kan det bli hovedfokuset i biskopens tale. Snart kan landets største fiskevær, Båtsfjord, bli et nytt Vardø. Skjervøy i Troms står på kanten av stupet. I de store fiskerikommunene i Lofoten og Vesterålen aner vi frykten for å lide Finnmarks skjebne. Det finnes mange potensielle vardøværinger. Biskopen refser privatiseringen av nasjonale fiskeressurser. Der han har reist, har han sett for lite politisk styring, og for mye markedskrefter som ikke temmes. Vardø-folket står med lua i hånda på kaikanten og ser fiskebåtene seile forbi, i en globalisert økonomi der torsken er «big business» og internasjonal handelsvare. Fiskerettighetene forsvinner mens Bondevik-regjeringen i økende grad sikrer evigvarende fiskelykke for Røkke og andre redere. I går skrev Fiskeribladet at kystfolket er blitt husmenn under nye nessekonger. Når alle fiskebruk i Vardø er lagt øde og små, lokale kystfiskefartøy hogges opp, så har ordfører Mortensen gode grunner for sine spørsmål: Skal en håndfull mennesker eie all fisken i havet? Svarer et at det er slik et flertall på Stortinget vil ha det. I dag finnes det heller ingen politisk interesse for å gjøre noe med saken. I den lovgivende norske nasjonalforsamlingen er det fem som er interessert i fisk, og tre som kan noe om saken. Fellesressursene i havet endte derfor opp som privat eiendom uten offentlig debatt i kystnasjonen Norge. Det er nesten utrolig. Og det er en av de viktigste forklaringene på tragedien i Vardø.

PÅ ET

fiskeriseminar i Tromsø forrige uke understreket tidligere Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl de store mulighetene i fiskerinæringen. Kunder i Europa, Russland og USA vil betale dyrt for de reine og ferske fiskeproduktene våre. Fersk fisk er markedshåpet etter år med ulønnsom filetproduksjon. Det utgjør en fantastisk mulighet for vardøværinger som bor rett ved matfatet, men som sjøl må ta noe av ansvaret for dagens misere, med god hjelp fra statlige myndigheter. Folk i Vardø gikk seg vill i troen på at «Han Stat» og filetfabrikker skulle løse alle problemer. Det blir ikke omstilling av slikt. Men nå dukker Finnmarks fylkesordfører Helga Pedersen (Ap) opp med noen nye og interessante tanker. Hennes poeng er at radikale grep i fiskeripolitikken er den største tjenesten resten av Norge kan gjøre finnmarkingene, slik at de kan bli selvhjulpne og slippe flere ydmykelser. Resten av landet orker jo snart ikke mer tristesse fra Finnmark. Men det vil komme flere Vardø-historier dersom ikke kystfolket vinner tilbake retten til å fiske og muligheten til å utnytte sine naturgitte fortrinn. Pedersen mener regionale fiskekvoter kan sikre lokalbefolkningen tilgang til de enorme rikdommene i Barentshavet.

EN RAPPORT

fra Østlandsforskning viser at turismen nå er viktigere for kysten enn fiskerinæringen. Men hva slags kyst er det vi vil vise fram fra dekket på Hurtigruta? Falleferdige og gudsforlatte fiskevær med et rorbuanlegg som kulisser for turistfiske? Er det god norgesreklame? Jeg tviler på det. Det er i seg selv en grunn til at vi ikke bør la Vardø seile sin egen sjø.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media