Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bioteknologiloven:

Gravid med tvillinger. Mistet begge

Christin Rødvik-Hansen var gravid med tvillinger. Hun mistet den første i uke 17 og den andre i uke 23. Hun tror tidlig ultralyd hadde reddet minst ett av barna.

MISTET BARNA: - Jeg var i sjokk, satt hjemme, med ett dødt barn i magen og ett levende, sier Christin Rødvik-Hansen (55) fra Nesodden om tiden etter hun mistet det første barnet. Hun tror tidlig ultralyd hadde forandret skjebnen til både henne og tvillingene. Foto: Privat
MISTET BARNA: - Jeg var i sjokk, satt hjemme, med ett dødt barn i magen og ett levende, sier Christin Rødvik-Hansen (55) fra Nesodden om tiden etter hun mistet det første barnet. Hun tror tidlig ultralyd hadde forandret skjebnen til både henne og tvillingene. Foto: Privat Vis mer

Christin Rødvik-Hansen (55) fra Nesodden var for femten år siden gravid med tvillinger. Det ene barnet døde i uke 17. Det andre barnet døde i uke 23.

Rødvik-Hansen tenker ofte på om det kunne vært annerledes om hun hadde blitt tilbudt tidlig ultralyd.

- Da ville jeg hatt minst ett barn i dag, sier hun.

I dag skal Stortinget stemme over endringene i bioteknologiloven. Frp har gått sammen med Ap og SV for å danne flertall. De er enige om at eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og blodtesten NIPT skal bli lovlig i Norge. Likevel ser avstemningen ut til å bli en thriller.

OMSTRIDT LOV: Dette er den nye bioteknologiloven som Stortinget skal stemme over tirsdag 26. mai. Video/foto: NTB Scanpix og Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

Fikk svar i obduksjon

Rødvik-Hansen, som er leder i Nesodden SV, håper de nye endringene blir vedtatt.

- Om man oppdager noen feil i svangerskapet kan dette forebygges og forberedes slik at muligheten for at barna overlever er mye større.

- Det er ikke risikofritt å gå gravid, tvert imot. De nye endringene vil gi legene flere verktøy som både kan hjelpe den som er gravid, og barnet i magen. Mange mister barna sine fordi det ikke finnes verktøy, sier hun.

Hennes tvillinger hadde tvilling-transfusjonssyndrom (TTTS), som oppstår hos eneggede tvillingpar, der det ene barnet får for lite blod og det andre for mye. Tilstanden kan oppdages ved ultralyd, og behandles.

Men Rødvik-Hansen fikk ikke vite dette før etter at barna hennes var døde.

- VI valgte å ta en obduksjon. Barna mine var helt friske, men hadde TTTS. Dette ble det aldri tatt tak i under svangerskapet, og svangerskapet ble heller aldri behandlet som et tvillingsvangerskap, sier hun.

OVERBEVIST: Stortingsrepresentant Kjetil Kjenseth (V) kom til slutt frem til hva han skal stemme i bioteknologisaken. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Noe var galt

Det var i 2005 at hun ble gravid med tvillingene. Hun hadde tre barn fra før, og forteller at nyheten om at det nå var to nye på vei, ble tatt imot med enorm glede.

Magen, den vokste. Men det gjorde også en uro i Rødvik-Hansen. I motsetning til sine tidligere svangerskap følte hun nå at noe ikke stemte.

- Jeg ringte legen flere ganger med panikkanfall, og fikk komme inn til jordmor. Hun lyttet med stetoskop og konkluderte med at hun fant hjertebank og det var det. Jeg var beroliget for en stund, sier hun, men foirteller at uroen snart meldte seg igjen.

Hun fikk komme inn igjen til en ny sjekk i uke 17:

- Da ble ikke den vakre lyden av to bankende hjerter konstatert. De fant bare ett, forteller hun.

- Kunne blitt reddet

Rødvik-Hansen ble sendt hjem med to ukers sykemelding. Hun var satt opp til ultralyd i uke 18, men kom seg ikke til timen.

- Jeg var i sjokk, satt hjemme, med ett dødt barn i magen og ett levende, og rakk ikke timen.

Nesodden-kvinnen sier at hun måtte vente til uke 20 før hun fikk ny time. Under denne ultralydtimen fikk hun ikke svar på alle spørsmålene sine, sier hun. Hun fikk heller ikke roet frykten for å miste det andre barnet også.

I uke 23 døde den andre tvillingen.

- Begge barna hadde alle forutsetninger for liv, det var morkaken som hadde sviktet: blodårene hadde vokst mellom hver tvillings morkaker. Det kunne vært gjort noe med, de kunne blitt reddet, sier hun.

Risiko

Rødvik-Hansen var 40 år gammel da hun ble gravid med tvillingene.

Under den første legetimen fikk hun mye informasjon om risikoen ved å være så voksen og gravid. Nesodden-kvinnen forteller at hun blant aannet ble vist ei bok med en rekke potensielle kromoson-avvik, som ikke var forenelig med liv, men som oftest først ville vise seg (før) etter fødsel.

- Jeg fikk vite om alt mulig som kunne gå galt, men ingenting om hvordan man kunne unngå det, sier hun og forteller at hun var vettskremt da hun gikk fra legekontoret.

- Hadde jeg kunnet teste meg for disse avvikene, kunne jeg roet meg og pustet ut gjennom resten av svangerskapet, sier hun og tilføyer:

- Mitt hovedfokus i denne debatten nå er at bioteknologiloven vil føre til mange flere muligheter til å redde liv, enn muligheter for at enkelte velger noe annet.

MOR: Christin Rødvik-Hansen (55) fra Nesodden er mor til fire. Foto: Privat
MOR: Christin Rødvik-Hansen (55) fra Nesodden er mor til fire. Foto: Privat Vis mer

- Viktig i debatten

Helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson, sier han synes det er leit at ikke mer informasjon om helsefordelene med tidlig ultralyd kommer opp i debatten før nå.

- I all debatten om trisomi og Downs syndrom, holder noe utrolig viktig på å bli glemt: Tidlig ultralyd gir viktig helseinformasjon. Det er medisinsk viktig, sier Wilkinson til Dagbladet,.

- Tidlig ultralyd kan redde barn og det kan hjelpe gravide kvinner å få den helsehjelpen de trenger for å få et godt svangerskap, fortsetter han.

Han mener tvillingtransfusjons-syndrom, som Rødvik-Hansens barn døde av, er et godt eksempel.

- Tvillinger kommer ikke til å få den helsehjelpen de trenger tidsnok uten tidlig ultralyd. Det synes jeg bør være et argument som veier tungt for å tilby tidlig ultralyd.

- Sorteringsamfunn

Enigheten om bioteknologispørsmålet som KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad forhandlet seg fram til da KrF gikk inn i regjeringen røyk da Frp gikk ut av regjering.

Etter at Frp, Ap og Sv har funnet sammen, ligger det nå an til en større liberalisering av bioteknologiloven der blant annet eggdonasjon tillates, noe KrF er sterkt imot.

På bakgrunn av dette har KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sagt at han vil be om at alle stortingsrepresentantene i KrF må møte i salen for å stemme i saken.

- Det er fordi vi tror det blir jevnt, og at vi har en reell sjanse til å vippe flertallet i vår retning, sa Ropstad.

Blant endringene er åpningen for at alle gravide får tilgang til langt mer omfattende fosterdiagnostikk gjennom NIPT-test. Testen kan potensielt undersøke hele fosterets DNA.

- Frp, SV og Ap åpner opp for et sorteringssamfunn der det systematisk letes etter barn som er annerledes før de blir født. Vi tror på at det skal være mulig å få nok representanter i Stortinget med oss mot disse radikale endringene, uttalte KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB forrige uke.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!