Gravøl uten tårer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • De siste dagenes begivenheter kan komme til å få større følger for vårt politiske liv enn et forlik om statsbudsjettet skulle innebære. Tradisjonelle skiller mellom partier kan ha blitt mindre, samtidig som nye motsetninger er oppstått. Selv om det er altfor tidlig å snakke om nye allianser av varig karakter, kan en del stolper i det politiske landskapet ha blitt flyttet på.
  • I går utstedte Anne Enger Lahnstein dødserklæring over ordet blokkuavhengighet. Det skjedde uten tårer, fordi etiketten er blitt en belastning i stedet for en politisk veiviser. Når Lahnstein ikke syntes neddynget av sorg, skyldes det også at hun har fått god og uventet hjelp til å begrave sin kjepphest. Thorbjørn Jagland kom henne i forkjøpet med høyreinvitten på Arbeiderpartiets landsmøte sist helg. Og det var vel å merke en invitt med et langsiktig perspektiv. Jaglands utspill var ikke bare oppskrift på løsning av en akutt budsjettkrise, slik mange av delegatene forsøkte å trøste seg med. Han gikk løs på gamle gjerder.
  • Men selv om det er slutt på den erklærte blokkuavhengigheten, betyr ikke det at blokkpolitikken er gjenoppstått. Inndelingen av norsk politikk i en borgerlig og sosialistisk leir er for lengst et tilbakelagt stadium. Den utviklingen skjedde særlig under Gro Harlem Brundtland, da hun som sjef i en mindretallsregjering så elegant støttet seg på sentrum og SV i velferdspolitikken og på høyresida i nærings- og strukturspørsmål. Det er en linje også Thorbjørn Jagland må følge hvis han blir statsminister igjen.
  • Hvis dagens tumulter fører til en mer realistisk holdning til samarbeidsmønstre og at kunstige skiller utviskes, vil det være et positivt bidrag til norsk politikk. Men hvis resultatet blir et mer varig samarbeid om den økonomiske politikken mellom regjeringen og høyresida, er det et resultat vi sterkt vil beklage. For et slik samarbeidsmønster reflekterer ikke det reelle tyngdepunktet på dagens Storting og dermed heller ikke blant velgerne. Det burde både regjeringen og Arbeiderpartiet snart ta inn over seg.