Grei løsning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Neste års statsbudsjett er i havn. Selv om det har vært harde forhandlinger, var begge parter dømt til å bli enige. Ved et brudd måtte en ny regjering Bondevik forhandlet med Fremskrittspartiet og Høyre om et budsjett, og det er for tida politisk umulig. På den andre sida ville en regjeringskrise allerede nå vært en ulykke for Arbeiderpartiet. Regjeringen Stoltenberg må nå vise styringsdyktighet, etter å ha felt sentrumsregjeringen sammen med Høyre. Det kan gi håp om gevinst ved valget neste høst.
  • Selvsagt er det et paradoks at de to eneste regjeringsalternativene går sammen om statsbudsjettet. Det skjedde også i fjor. Når et samarbeid mellom regjeringen og sentrum var eneste realistiske mulighet for å få vedtatt et budsjett, viser det at norsk politikk tross alt kan møte vanskelige utfordringer. Da må det vises vilje til kompromisser og tilpasninger, slik vi nå har sett.
  • Knapt noen gang er det gjort større endringer på et budsjett under behandlingen i Stortinget. Sentrumspartiene har utnyttet sin posisjon for alt den er verdt, og har fått flyttet milliarder i massevis. Det gjelder både for inntekts- og utgiftssida. Arbeiderpartiet har strukket seg meget langt for å få en løsning. Til slutt måtte partiet sette foten ned ved skatten på aksjeutbytte, som blir vedtatt i en barbert utgave. Nå kan regjeringen hevde at det er helheten og den sosiale profilen som er viktigst.
  • Dette forliket avspeiler hvor tyngdepunktet i den økonomiske politikken ligger. Høyresida står maktesløs på sidelinja og vifter med sine skatteflagg. Men det vil være forhastet å tro at det nå åpnes for regjeringssamarbeid mellom sentrum og Arbeiderpartiet etter neste valg. Ingen av partene er i dag modne for et slikt samarbeid, og det vil også prege valgkampen. Men etter valget kan Stortinget få en sammensetning som tvinger fram løsninger etter det mønsteret vi har sett ved de to siste budsjettbehandlingene.