Grenseløs

Statsminister Kjell Magne Bondevik vil ikke sette grenser, verken opp eller ned for partiet, eller framover for seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ja, jeg husket feil. Etter at Kjell Magne Bondevik ble statsminister, har partiets leder holdt oppsummeringer alene, slik Dagfinn Høybråten gjorde forleden. Men i går var Bondevik der med regjeringens. Etter først å ha fôret oss journalister med Sem Gjestegårds lekre brunchbuffet, inkludert den kalde sommerens første søte jordbær med fløte, la Bondevik fram regjeringens skryteliste etter vårsesjonen. Vi fikk en statusrapport på 130 sider utstyrt og innbundet som en stortingsmelding. I denne krysses løftene fra samarbeidsregjeringens Sem-erklæring av, punkt for punkt. Det er å betrakte som våre dagers versjon av den notisboka som Einar Gerhardsen alltid bar på innerlomma der han haket av punktene i Arbeiderpartiets program etter hvert som de ble realisert.

Det er bare å gi seg over for statsministerens politiske profesjonalitet. Han leder med flere hestehoder foran sine utfordrere både innenfor og utenfor den regjeringen han bestyrer. På sitt ganske finurlige vis fortsetter han å oppheve den politiske tyngdekrafta, også etter at Erna Solberg overtok lederskapet i Høyre. Kristelig Folkeparti har nå 5,8 prosent oppslutning på en junimåling. Valgresultatet i 2001 var 12,4 prosent. Ved kommunevalget i fjor fikk partiet 6,9 prosent, og tilbakegangen var klar i begge valgene. Med dette som utgangspunkt er det en bragd at han kan regjere i vei som om alt er i sin skjønneste orden. Han er utrolig god på små flater.

Det virker jo ikke alltid sånn, men Bondevik er vår første baby-boomer-statsminister, født etter krigen som han er. Akkurat som Bill Clinton. En stilstudie under Sem-brunchen understreker poenget. Etter at Erna Solberg ble ny Høyre-leder har hun valset inn i den politiske ringen veivende med politiske plattheter som «kaoskameratene» og «den røde fare» om sine politiske motstandere. Inntil meningsmålingene viste hvor dumt velgerne syntes dette var, holdt Høyre seg på dette russeavis-nivået i flere uker. I går snikmyrdet statsministeren Solberg-retorikken da han svarte at dette ikke var ord og vendinger som han ville benytte, mens han anerkjente Solbergs rett til å finne sin egen stil. Og så fulgte han opp med høyst høvisk å understreke at pengepolitikken som er selve ankeret i den økonomiske politikken, kan komme i fare med en finansminister fra SV i en eventuell regjering Stoltenberg. Og at Trond Giske har truet med å fjerne kontantstøtten Og så videre.

Bondevik ville i går ikke sette noen nedre grense for hvor liten oppslutning Kristelig Folkeparti kan få ved valget før partiet må gi opp å regjere. Han ville heller ikke leke med noen øvre grense for hvor lenge han kan sitte som statsminister. Det er ti år til han blir 67 og formell pensjonist. Det burde gi både Jens Stoltenberg og andre noe å tenke på at statsministeren i stedet minnet ham og alle oss andre om at den legendariske første Bundeskansler i Vest-Tyskland etter krigen, Konrad Adenauer, var over 70 år da han ble kansler i 1949. Faktisk 73. Han satt i fjorten år, til han var 87. Men det vi jo for lengst vet, er at med Bondevik vet man aldri. Adenauer-sammenlikningen kan være en ren avledningsmanøver.

Uansett var det ganske storslagent. Pinglete blir det først når det kommer til det politiske innholdet i oppsummeringen. I kortversjonen av den tjukke skrytelista, det A-4-arket som mange av oss i mediene tyr til for å slippe all den slitne og kantete politiske prosaen i den tjukke versjonen, står budsjettforlikene med Arbeiderpartiet øverst som punkt én under tittelen «Noen viktige gjennomslag for regjeringen det siste året». Avtalene med Ap er listet opp foran kvalitetsreformen i skolen, fattigdomsbekjempelse, kommuneprop'en, skattepolitikken, røykeloven, Sellafield, oljepolitikk, naturvern, fred i Sudan og gasskraftverk med CO{-2}-håndtering.

Samarbeidet med opposisjonen er med andre ord regjeringens viktigste seier det siste året. Signert Kjell Magne Bondevik, statsminister.