Grenseløse avgifter

Nå lyder ropene om avgiftskutt fra alle kanter. Det må skyldes at folk flest føler at velferdsstaten ikke gir dem nok igjen for pengene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DENNE UKA SKAL alle betale årsavgiften for bilen sin. 2350 kroner er det i år. Det gir 5,4 milliarder i kassa til finansminister Per-Kristian Foss. Det er penger han egentlig ikke trenger. Han kan i stedet ta litt mer av oljepengene. For er det noe statsbudsjettet ikke mangler, er det overskudd. Ellers klager vi over det meste. Derfor er årsavgiften i utgangspunktet unødvendig. Dessuten virker den etter det omvendte Gjest Baardsen-prinsippet. En student betaler like mye for sin gamle folkevogn som pappa for sin nye Mercedes.

DET HØRER VI fra snart alle politiske hold i disse tider. Høyre og Fremskrittspartiet har fått solid følge. Nå kommer kravene fra Arbeiderpartiets fylkeslag om skatte- og avgiftslettelser også. Thorbjørn Jagland har jo gått i bresjen. Vest-Agder Arbeiderparti hadde ikke peiling på hva deres krav beløper seg til, kan Aftenposten melde. Andre organer i partiet må finne inndekning, sier stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland. Forleden slo SV og Frp sine pjalter sammen og forlangte langt billigere barnehager, uten at det skal ramme andre gode formål.

ANGREPENE PÅ det høye norske skatte- og avgiftsnivået begynner å bli utbredt. Det skyldes trolig at stadig flere har følelsen av at det offentlige ikke lenger betaler tilbake i form av god service og gode tjenester. Velferdsstaten betaler ikke tilbake innskuddet. I stedet går historier om dårlige skoler og overfylte sykehus, og alle kan se at søpla flyter i Oslos gater. Snart har alle vært i det store utlandet og opplevd behagelige priser på både vått og tørt, og sannelig var det godt stell på det lokale sykehuset også. Hvorfor kan ikke vi ha det slik også hos oss - vi som i tillegg har alle oljepengene? Det er ikke rart at slike spørsmål stilles.

SVENSKEHANDELEN BRUKES som bevis på at noe er aldeles galt hos oss. Derfor er det snart et enstemmig politisk krav om at våre avgifter må ned «mot EU-nivå», som det så tøyelig heter. Men da ser både politikere og andre bort fra det enkle faktum at svenskene tjener mye mindre enn oss. Lønnsforskjellen er minst 20 prosent - i de fleste yrker enda mer. Lengre arbeidstid har de også. Svenske avgifter er tilpasset svenske lønninger, og oppleves derfor som det rene paradis for høytlønte nordmenn, som i tillegg kommer med sin steinharde valuta. Men dette betyr også at hvis vi skal senke avgiftene til samme nivået, blir prisene her hjemme relativt langt lavere enn i Sverige. Vi ser bort fra matvarene, for det har sine spesielle forklaringer. Har vi tenkt over konsekvensene for helse og miljø hvis tobakk, alkohol og bensin, for å holde oss til de såkalte lokkevarene, skulle bli 20- 30 prosent billigere for oss enn for svenskene? Da er jeg faktisk redd Valgerd Svarstad Haugland får rett i at vi får igjen det mangedobbelte av fortjenesten på utgiftssida på helse- og sosialbudsjettene.

SÅ TILBAKE TIL årsavgiften på bilene våre. Hvis den faller bort, som det er så mange gode grunner for, vil hver bileier ha 2350 kroner til overs. Vel og bra. Men da ville også 5,4 milliarder kroner bli brukt på annen måte. Det ville skapt større etterspørsel, høyere priser og lønninger. Da står Svein Gjedrem klar med sitt rentesverd, og da kommer de ubehagelige brevene fra banken og Lånekassa. Og industriarbeidsplassene renner ut av landet. Så enkelt er det. Men det nekter Carl I. Hagen å innse. I stedet slår han om seg med oljeinntekter til alskens gode formål. Sist ut er lønnsoppgjøret, som skal få statlig hjelp. Skal det være noen konsekvens i hans argumenter, må han gå inn for tvangssparing av de beløpene vi tjener med lavere avgifter, og da helst i utenlandske banker. Da ville vi unngå de uheldige virkningene, og det ville være det beste for velferdsstaten. Men det snakker ingen om.