Grenser for gubber

Er det lov å henge ut sleske kulturgubber?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er den store debatten i Sverige om dagen. I årets mest kontroversielle svenske roman, «Myggor och tigrar», henger nemlig Maja Lundgren ut et dusin navngitte mannlige kulturpersonligheter og sammenlikner gubbeveldet i svensk kulturliv med den napolitanske mafiaen.

Hennes ærend er å få en slutt på at en masse «plumpe mannssjåvinister går omkring og forpester de litterære miljøene», og boka er full av beskrivelser av hvordan mannlige forfatteres «cocker spanieltunger» er godt plantet i andre mannlige forfatteres «rumpehull». 

HARDEST GÅR det imidlertid ut over sjefene i Aftonbladets kulturredaksjon, der Lundgren selv jobbet i noen år. Hun skriver om hvor kvalm hun ble av kultursjefenes «ryggslikkerkanon», om kvinnelige vikarer som trodde de måtte le av sjikanerende sexvitser for å bli akseptert, om den «subtile sexismen» som gjennomsyret i redaksjonen.

Mest oppsiktsvekkende er påstanden hennes om at annonser på Aftonbladets kultursider har vært kodede budskap rettet mot henne for å psyke henne ut. Men så innrømmer hun også at hun er «ganske paranoid». 

Lundgren er helt åpen på at hun vil ha revansj: «Jeg oppfatter meg selv som en Zorro, den typen hevner – ikke en privat hevner. Jeg hevner meg ikke bare for egen del, men på vegne av mange andre», sier Lundgren til Svenska Dagbladet. Boka er allerede utsolgt, bare uker etter at den nådde bokhandlene. Flere av dem som blir omtalt forsøkte å stoppe utgivelsen, og en del korte avsnitt er tatt ut etter press og fare for søksmål om ærekrenkelser.

MEN DET ER NOK av drøye påstander igjen. Den kjente forfatteren Bjørn Ranelid anklages for eksempel for å ha en hang til å demonstrere sin mannlige makt gjennom «tisseprat», og skal ha «terrorisert» Lundgren på følgende måte i en middag: «Hør nå Maja, du kommer til å tisse på deg. Det er deiiiiiilig å tiiiiisse … Skal du tiiiiiisse, Maja…». Ranelid er lynende forbanna og mener det er «sinnssykt» og «imbesilt» av forlaget Bonniers å gi ut det han hevder er ren og skjær løgn.

Kultur-Sverigeer delt. Er dette en modig avsløring av sleske gubber og kritikkverdige mannlige strukturer? Eller ser Lundgren spøkelser på høylys dag? Den unge Expressen-spaltisten Katrine Kielos mener det siste: «Min spontane reaksjon var at selv om vi feminister pleier å si at ’det er ikke deg, det er systemet’, så tenker man etter et par sider Lundgren at: Jo, det er faen meg deg, det er ikke systemet. Ikke at det ikke finnes patriarkalske maktstrukturer i kulturlivet, bare at Lundgrens alter ego faktisk er sykelig konspiratorisk.» 

PÅSTANDENE i Lundgrens bok er så grove at de trolig ikke ville kommet på trykk i ei avis, men er det greit å henge ut folk i en semibiografisk roman? Kan man begi seg ut på en personlig vendetta som gjør uopprettelig skade på gode navn og rykter – så lenge det skjer i «det litterære frirommet»?

KONTROVERSIELL: Maja Lundgren henger ut et dusin navngitte mannlige kulturpersonligheter i årets mest omstridte svenske roman. Foto: EXPRESSEN
KONTROVERSIELL: Maja Lundgren henger ut et dusin navngitte mannlige kulturpersonligheter i årets mest omstridte svenske roman. Foto: EXPRESSEN Vis mer

Flere i den svenske bokbransjen tar nå til orde for en slags Vær varsom-plakat for forleggeriet; de etterlyser retningslinjer for litterære tekster der navngitte personer utleveres. «Samfunnet har blitt tøffere. Mennesker henges ut på blogger og i dokusåper. Denne boken er en del av denne trenden,» sier Bonniers i sitt forsvar for utgivelsen. Uten å ta stilling til om det er en god trend.

Grenser for gubber