Grenser for humor

«Den, som kun tar spøg for spøg og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge dele dårligt.» (Piet Hein: «Gruk», 1940)

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SPANIAS UTENRIKSMINISTER, Miguel Ángel Moratinos, innkalte sist torsdag den pavelige nuncio - altså Vatikanets ambassadør - i Madrid på teppet for å framføre en slags diplomatisk refs. Det er ikke akkurat hverdagskost.Samtidig, på den andre sida av jorda, innkalte utenriksministeren i Bolivia, Armando Loaiza, Spanias ambassadør i La Paz, Francisco Montalbán, på teppet for å framføre en diplomatisk protest.-  Denne slags handlinger skader omdømmet til vårt land, til den framtidige statssjefen og til og med kan det skade de tosidige forbindelsene mellom våre land, sa utenriksminister Loaiza.Vi snakker om humor, faktisk, eller snarere såkalt «humor», som spanske aviser kaller det.

TIRSDAG I FORRIGE uke ringte en komiker fra den spanske radiostasjonen Cope til Bolivias nyvalgte president, Evo Morales, og ga seg ut for å være Spanias statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero. Han gratulerte med valget og forsøkte så etter beste evne å få Morales - en mann av flammende ord, men langt fra dum, bare ikke så flink til å lese og skrive - til å dumme seg ut.

OM KOMIKEREN lyktes i dette, er mindre viktig. Det viktige er at dette er misbruk av ytringsfriheten. «Ingenting av dette beskyttes av paragraf 20 i Grunnloven i Spania», skriver avisa El País på lederplass og fortsetter: «I stedet for å sende pøbelstreken gang på gang utover eteren, burde de be om unnskyldning overfor presidenten i Bolivia og statsministeren i Spania og overfor lytterne.»

HISTORIEN fikk meg til å tenke på et par hjemlige tilfeller av hodeløse komikere som trenger seg inn i politikken. En av dem mente det var morsomt å intervjue Ungarns utenriksminister med urinslangen hengende ut av buksesmekken. En annen kom på en pressekonferanse utkledd som amerikansk gjetergutt, såkalt «cowboy», for å stille tåpelige spørsmål til statsministrene Jens Stoltenberg og Bülent Ecevit.

DET ER uhyre vanskelig å sette grenser for humor, men det kan være lett å se når grensene er overtrådt. Poenget er naturligvis ikke at man ikke skal fleipe med politiske ledere. Tvert imot. Men ytringsfriheten kan misbrukes og derigjennom undergraves. Et par tankeløse komikere kan naturligvis bare gjøre begrenset skade. Men humor er et sterkt våpen som ved uvettig bruk kan bringe ytringsfriheten i vanry. Da blir det, bokstavelig talt, ikke så moro.Derfor var det så spennende å se og høre den gjennomtenkte komikeren Rune Andersen filosofere over humor og alvor i NRKs «Redaksjon ÉN» forrige torsdag. Sørlendingen tar humor på alvor i Piet Heins forstand, og derfor blir hans humor så treffsikker.

MEN HVA HAR så Vatikanet å gjøre med feilslått humor og det diplomatiske forholdet mellom Spania og Bolivia? Jo, Radio Cope eies av Bisperådet i Spania som er underlagt Pavestolen. Dermed er Benedikt XVI øverste «kringkastingssjef». Da snakker vi, katolsk sett, om humor på høyeste plan.