Grenser mot høyresida

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Statsminister Jens Stoltenberg skulle tale om den politiske situasjonen på Arbeiderpartiets landsmøte i går. De som hadde ventet at han skulle legge fram sitt syn på regjeringssamarbeid og forholdet til andre partier etter valget neste år, ble snytt. Stoltenberg nøyde seg med en liten visitt til dagens budsjettforhandlinger, og understreket mulighetene til forlik med sentrum, som også ønsker å satse på fellesskapet, som han sa.
  • Det var tydelig at Stoltenberg hadde større behov for å sette opp grensesteiner mot høyresida. Derfor snakket han varmt om rettferdighet og fellesskap i god sosialdemokratisk tradisjon. Arbeiderpartiet trenger en slik ideologisk kveik for tida. Stoltenberg ville vel også riste av seg inntrykket av at han tilhører partiets høyreside. Han skrøt like mye av Jagland som Jagland skrøt av ham på åpningsdagen. Samhold og enighet i ledelsen skal demonstreres i en meget vanskelig tid for partiet.
  • Mot et slik bakteppe kan så Stoltenberg gå løs på de aktuelle kampsakene i partiet. For da melder paradoksene seg. Privatisering av Statoil, statlig overtak av sykehusene og reform av fylkeskommunene er jo høyresidens saker, selv om de nå framstilles i ny og sosialdemokratisk utgave. Det samme gjelder EU, men der har partiet tradisjon for å være alliert med Høyre. Og når byrådskandidat Ann-Marit Sæbønes går på talerstolen og åpner for budsjettsamarbeid med Fremskrittspartiet i Oslo, falmer Stoltenbergs utfall mot Hagens parti.
  • Når Stoltenberg i går hoppet bukk over framtidig regjeringssamarbeid med andre partier, må det bare tolkes som at han ikke ønsker å binde seg til noen bestemt løsning. Spørsmålet er om Arbeiderpartiet er modent for et slik samarbeid. Det gikk jo så bra med mindretallsregjering under Gro, som kjørte slalåm mellom sentrum og Høyre. Forutsetningen er at statsministeren må ha autoritet og respekt. Det må Stoltenberg skaffe seg i tida fram til valget.