Grepet av dagen

Kan vi lære oss å bli lykkelige?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET SISTE TIÅRET har gitt oss en stadig større etterspørsel etter selvhjelpsprodukter og -tjenester. Med bøker som «Lykkeformelen» og «Be Happy» sluker det moderne individ litteratur som skal gjøre henne i stand til å realisere sine egne muligheter. Samtidig vokser tilbudet av personlige coacher, som tar skyhøye honorar for å gi råd om hvordan du kan bringe fram det beste i deg selv og øke livskvaliteten. For mellom 1000 og 1500 kroner timen får du vite hvordan du skal gripe dagen. Men kan vi lære oss å bli lykkelige?

DET ER IKKE sikkert det er så lurt å godta denne utviklingen. Ifølge filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen fører disse kravene tilbake til det han kaller en «winner takes it all»-mentalitet. Mentaliteten kjennetegnes av en toleranse for veldig store materielle og økonomiske forskjeller. Hvis man oppnår store goder, skylder man ingen andre noe. Du velger selv din egen skjebne. En slik holdning levner ikke mye rom for samfunnskritikk. Eller som Vetlesen sier til Universitas: -  Samfunnets trykk på individet arter seg som individets trykk på seg selv. Individet driver rovdrift på seg selv. Og dermed finnes det ingen mulighet for kritikk av overgripende samfunnsstrukturer.

KULTURSOSIOLOG Kjetil Olaussen ser en direkte sammenheng mellom den nyliberale vendingen de siste 20- 30 åra og denne utviklingen. Denne dreiningen lar seg nærmest avlese i selvhjelpslitteraturen: Den sier at livskvalitet kan oppnås ved at man er mer fleksibel og villig til å ta risikoer - alt det som er bra for et marked. Olaussen kaller dette livskvalitetsreformen. I det individuelle samfunnet er hver enkelt av oss rasjonelle aktører som skal kunne konkurrere på alle områder, enten det er i arbeids- eller i kjærlighetslivet, og gjennom denne stadige konkurransen utvikle oss og bli lykkelige. - Men når man står helt fritt, må man også ta alt ansvaret selv. Problemer som har sin opprinnelse i sosiale strukturer, reduseres til et spørsmål om individuell moral, sier Olaussen.

LIKEVEL VIL VI så gjerne at det skal finnes en enkel lykkeformel. Lykken er jo der ute, men du får ikke tak i den. Mye tyder på at dess mer man strever, dess mindre tilfreds blir man. Dess flere planer og forventninger du legger for festen, dess dårligere blir kvelden. Det er sannsynligvis fordi lykken går tapt når du tenker instrumentelt. Den kommer når du minst venter det. Det er så vanskelig og lett på samme tid: Du kan ikke gripe dagen, men du kan la dagen gripe deg. Du kan åpne deg for det værende, og la mennesker, litteratur og musikk komme til deg. Men da må du la verden der ute få være. Bare se hva som skjer.