Grepstads nasjonale føringer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kulturrådets Ottar Grepstad hevder i Dagbladet 15. april at retningslinjene om tilskudd til periodiske publikasjoner ikke gir rom for å gi tilskudd til den norske utgaven av Le Monde diplomatique. Ifølge Grepstad oppfyller Le Monde diplomatique «alle dei andre pressefaglige og kulturfaglige krava», men ikke kravet at «minst 60 % av stoffet må vere originalskrive norsk». Men dette kravet står vitterlig ikke i retningslinjene. I «Retningslinjer for støtte til uke- og månedsaviser» står det: «Oversatt stoff som ikke er originalskrevet for avisen, må ikke utgjøre mer enn 40 %» (§3f). Det står ingenting om «originalskrive norsk». Det legges ingen nasjonale føringer, men åpnes tvert imot for at alt stoffet kan være oversatt så lenge det er «originalskrevet for avisen». Retningslinjene gir altså nok av rom til å supplere den norske offentligheten med Le Monde diplomatiques grundige og kritiske journalistikk. Hovedvekten av stoffet i den internasjonale avisen Le Monde diplomatique initieres av den franske redaksjonen, men det originalskrives for alle utgavene.

Når Grepstad presser «norsk» inn i §3f, skiller han tydeligvis ikke mellom «original» som i «teksten på originalspråket» og den vanlige definisjonen av originalstoff som «ikke tidligere publisert». Stoffet i Le Monde diplomatique trykkes så å si samtidig i de franske og norske utgavene. Grepstad fornorsker retningslinjene enda mer når han begrunner dette ikke-eksisterende kravet med at Kulturrådet «skal styrkje norske opphavsrettshavarar», i stedet for det vedtatte formålet om «å opprettholde og utvikle publikasjoner av ulik kulturell og samfunnsmessig betydning». Avslaget på vår søknad har rett og slett blitt foretatt på et grunnlag som ikke framgår av retningslinjene. Vi vil av denne grunn levere klage på saksbehandlingsfeil. Debatten bør også tas om ordningens formål skal være å beskytte «norske opphavsrettshavarar» og innkapsle den norske offentligheten, eller å sørge for en mangfold offentlighet som er åpen mot verden.