EURO-KRISE: Lederen for Eurogruppa og Luxemburgs statsminister, Jean-Claude Juncker, og den greske finansministeren,  Evangélos Vénizélos, i en omfavnelse som skjuler basketakene mellom de 17 landene som har fellesvalutaen. I bakgrunnen sjefen for Eurobanken, Mario Draghi. Foto: AFP/GEORGES GOBET
EURO-KRISE: Lederen for Eurogruppa og Luxemburgs statsminister, Jean-Claude Juncker, og den greske finansministeren, Evangélos Vénizélos, i en omfavnelse som skjuler basketakene mellom de 17 landene som har fellesvalutaen. I bakgrunnen sjefen for Eurobanken, Mario Draghi. Foto: AFP/GEORGES GOBETVis mer

Greske ledere med ydmykende løfter

De greske partilederne måtte skriftlig love EU å holde avtaler og ikke føre uansvarlig valgkamp. Presidenten frasier seg lønna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En nervekrig utspilte seg i går mellom EU og Hellas om innsparinger og krisehjelp, samtidig som de 17 euro-landene viser tegn til splittelse i spørsmålet om de like godt skal la Hellas gå statskonkurs. Jean-Claude Juncker, statsministeren i Luxemburg som leder Eurogruppa, avlyste gårsdagens møte mellom finansministrene og tok i stedet en telefon-konferanse. Møtet er utsatt til neste mandag.

Det satte en kraftig støkk i de greske lederne, fordi avgjørelsen om en ny hjelpepakke fra EU og Pengefondet ble utsatt og dermed satt i fare. Hellas trenger en ny hjelpepakke på 130 milliarder euro, noen tror behovet er så mye som 145 milliarder. En del av pengene må komme raskt, før lån på 14,5 milliarder euro forfaller 20. mars. Hvis ikke blir det mislighold, altså statskonkurs, med helt uoversiktlige følger.

Harde EU-krav
EU stiller ytterligere krav til Hellas, i tillegg til de innsparingstiltakene på 3,2 milliarder euro som parlamentet i Athen vedtok søndag. 325 millioner euro i innsparinger som ennå ikke var konkretisert i årets statsbudsjett måtte på plass. Og så forlangte EU skriftlige løfter fra lederne i de store partiene i Hellas om at ingen trekker innsparingene og avtalen med EU i tvil under valgkampen før valget i april.

Antonis Samaras, lederen for de konservative i Nytt Demokrati (ND), stemte søndag for den siste hestekuren i parlamentet. Men etterpå snakket han om å omforhandle avtalen med EU etter valget. Dette har han også sagt tidligere. Samaras ligger an til å bli ny statsminister etter valget. EU vil ikke godta noen uansvarlige valgløfter fra Samaras. Han er nå med i den nasjonale samlingsregjeringa til Lukas Papademos, sammen med sosialdemokratene i PASOK.

Måtte skrive brev
- Inntil vi har alt endelig på papir, med virkelig solide garantier fra Hellas, og vedtatte lover, så kan vi ikke ta en avgjørelse, truet den nederlandske finansministeren, Jan Kees de Jager.

Samaras måtte i går ettermiddag sette seg ned og skrive et brev til EU hvor han lover, hvis partiet vinner valget, «å forbli forpliktet» til avtalens mål og politiske tiltak. De andre partilederne har skrevet liknende brev.

«Leke med ilden»
Finansminister Evangelos Venizelos og statsminister Lukas Papademos, som fikk utvidede fullmakter i parlamentet søndag, klarte i løpet av gårsdagen å finne de nødvendige 325 millioner euro i innsparinger ved å kutte i utgiftene til forsvar, helse og kommunene.

Venizelos advarte samtidig enkelte EU-land for å «leke med ilden», og han la bittert til:

- Der er mange i euro-området som ikke vil ha oss lenger.

Presidenten i Hellas, Karolos Papoulias, sa seg i går villig til å avstå fra lønn, i en symbolsk gest. Han sies å tjene 280 000 euro (2 240 000 kroner) i året.

Uten tillit

Tyskland, Nederland, Frankrike og Østerrike har, ifølge gode kilder i EU, ikke lenger verken tiltro til eller tålmod med de greske lederne. De tenker stadig mer på å la Hellas gå overende i statskonkurs.

Tysklands finansminister, Wolfgang Schäuble, advarte mot å kaste penger ned i «et svart hull» nylig. Han sa også at EU er bedre rustet til å tåle en gresk konkurs nå enn i 2010, da Hellas fikk den første krisehjelpen. Men den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, forsikret i går at hun ønsker Hellas med i euro-samarbeidet.

Olli Rehn, EU-kommissæren for økonomi, advarte i går mot «uoverskuelige følger» hvis Hellas går overende, både for grekerne og for EU.