Gretne gamle gubber?

Da Esau kom sliten og sulten hjem fra jakt, solgte han førstefødselsretten til Jakob for en rett linser. Gjør vi det samme?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER FORTSATT KRAFT i Finn Lied. Den tidligere industriminister er igjen en av frontfigurene i et opprør mot privatisering av nasjonale ressurser. Denne gang er det Statkraft han og åtte andre veteraner i norsk energipolitikk vil verne mot utenlandske oppkjøpere. Forrige gang ledet Lied tidligere Ap-veteraner i motstanden mot delprivatisering av Statoil. Da fikk han ikke gehør i eget parti. Delprivatisering av Statoil var Jens Stoltenbergs første gjerning etter at han i februar i 2000 ble utropt til Ap's nye statsministerkandidat. Selve gjennomføringen skjedde mens Ap hadde regjeringsmakt.

NÅ STÅR DET OM MER, sier Lied til Dagsavisen. Verdiene i Statkraft er av en helt annen størrelsesorden, ja, verdiene er så svimlende at det nesten ikke lar seg gjøre å beregne dem. Den som har flyttet fra en kraftkommune til en uten kraftverk, aner hvilke verdier vi snakker om. Kraftkommunene har som regel ytt sine innbyggere bedre offentlige tjenester. Alle som har stoppet ved Vøringsfossen, har en fornemmelse av hvilke krefter som bor i fossende vann. Vannkraft er evigvarende og forsyner oss med miljøvennlig, ikke-forurensende og fornybar kraft. Det er vannkraften som har gjort det mulig å bygge industri i Norge. Den var så verdifull at nasjonale strateger i begynnelsen av forrige århundre laget et lovverk som sikret ressursene på norske hender. Gjennom offentlig eierskap har vannkraften kommet oss alle til gode de siste tre- fire generasjoner. Vakre er de ikke, de gamle kraftverkene, med sine turbiner og rør, sammenliknet med ville stryk. Men denne uskjønne ingeniørkunsten har gitt oss rikelig med strøm til overkommelige priser i over hundre år. Lave strømpriser har vært en kompensasjon for at vi ikke har middelhavssol, appelsiner, olivenolje og vindruer. Lave kraftpriser har vært vår industris store konkurransefortrinn og kompensert for avstanden til de store markeder.

DET ER HØYRE-STATSRÅDEN Ansgar Gabrielsen som vekker engstelse hos de gamle herrer. Han har antydet at regjeringen vurderer å gi Statkraft en annen eierstruktur, i tråd med delprivatiseringen av Statoil og Telenor. En annen eierstruktur er en forskjønnende omskriving av å privatisere, som igjen betyr at internasjonale kraftgiganter vil inviteres inn på eiersiden. I dag er Statkraft et statlig heleid aksjeselskap, og dermed underlagt norske lover og norske politikeres kontroll. Statkraft, som er relativt liten i internasjonal målestokk, har de siste åra kjøpt opp kommunale og fylkeskommunale kraftverk som har vært lagt ut til salg. En av grunnene til at statsselskapet har vært den flittigste oppkjøperen på markedet, er «hjemfallsretten», som gjør at eierskapet til ikke-offentlig eide kraftverk går vederlagsfritt til den norske stat, vanligvis etter 60 år. For mange av kraftverkene som er solgt på nittitallet, gjenstår langt færre år før staten kan bruke sin hjemfallsrett. Derfor har ikke private, utenlandske selskaper vært så hissige på grøten.

MEN MED DAGENS FLERTALL på Stortinget kan konsesjonslovene bli endret slik at hjemfallsretten bortfaller. Da vil investeringslysten øke. For det er ingen tvil om at norske kraftverk er gull verdt i et langsiktig perspektiv. Etter hvert som de internasjonale miljøkonvensjoner gjør forurensende kraft mindre lønnsom, vil verdien av ren norsk vannkraft stige. Store private selskaper vil forsøke å få mest mulig inntekter. Det kan bety høyere priser for forbrukerne, i hvert fall hvis det statlige monopolet erstattes av et tilnærmet privat monopol.

ET AV ARGUMENTENE som brukes for privatisering, er at private eiere kan tilføre Statkraft kapital. Utbygging og vedlikehold av kraftanlegg koster mye penger. Men trenger en av verdens rikeste stater kapital? Det verdens rikeste stat trenger, er forstand og vilje til å forvalte naturgitte fordeler på en måte som kommer hele befolkningen til gode. Det skjer neppe ved privatisering.