Griller Rimi-Hagen og Rema-Reitan

BERLIN (Dagbladet): - Rimi-Hagen og Rema-Reitan har et forklaringsproblem. De er blitt styrtrike. Hvordan kan da små, frittstående innvandrerbutikker i Oslo selge langt billigere, og med bedre kvalitet, enn de store kjedene? Det vil jeg ha svar på! Med denne kraftsalven utfordrer landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen Stein Erik Hagen og Odd Reitan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Ah! Pølser! Og øl! jubler Bjarne Håkon Hanssen.

Vår landbruksminister er på offisielt besøk i Tyskland, og legger ikke skjul på at han er matglad. Men alt har sin pris: Som statsråd får han ikke gjennomført sine fasteperioder på vann. Kugalskap, rasende bønder, representasjon og mediemas fyller døgnet.

- Æ e gla' i mat, ja, fastslår Hanssen - hvis framtoning har fylt landets TV-skjermer de siste dagene. Ja, faktisk har han vært gjenganger i media i månedsvis, og blitt en bortimot folkekjær landbruksminister.

Svar meg!

Nå utfordrer han de store matvarekjedene. Inntil nylig har en norsk statsråd i Landbruksdepartementet vært trygt forankret i bondesamvirket, ivrig opptatt med å overføre midler fra staten til bøndene. Men Hanssen står på forbrukernes side.

- Det er det jeg brenner for. Sier han. Og utgyter kaskade av ord med iboende trusler mot hele næringskjeden, både bøndene, matvareprodusentene og dagligvarehandelen.

- Det er et faktum at det er en presset økonomi i norsk landbruk og i kjøttbasert næringsmiddelindustri. Mens dagligvarehandelen går så det suser. I løpet av få år har en mengde kjøpmenn, med Stein Erik Hagen og Odd Reitan i spissen, blitt styrtrike... Det er klart Rimi-Hagen og Rema-Reitan har et forklaringsproblem.

Han bruker grønnsaker og frukt som eksempel: Hvordan kan små, frittstående innvandrerbutikker i Oslo selge langt billigere, og med bedre kvalitet, enn de store kjedene?

- Det vil jeg ha svar på. Og jeg gir meg ikke: Hører du, Stein Erik?

Grandiosa

Statsråden har blitt mektig upopulær i enkelte kretser - og omvendt hyllet i andre:

- Jeg er en ualminnelig alminnelig mann, sier 38-åringen, oppvokst i Namsos og utdannet lærer. Påstanden begrunner han med at han er skilt, at samboeren jobber, at de har ett felles barn og fem andre fordelt seg imellom, alle under 9 år.

Samboerparet har det travelt, og kjøper ofte Pizza Grandiosa - «norsk næringsmiddelindustris desidert største suksess noensinne» - til hverdagsmat.

- Men i helgene koser vi oss... Lammekjøtt er et fremragende utgangspunkt for god, norsk mat, eller som grunnlag for eksotiske retter.

- Jeg trodde landbruksministeren hadde en tilbakelent jobb. Men det er jo en av de mest spennende politiske arenaer, sier han. Og legger ikke skjul på at han liker å være i fokus:

- Det har vært en god uke, og gode måneder. Tror jeg har folks tillit, de forstår hva jeg sier og mener... Jeg snakker om matvaretrygghet og til forbrukerne. Det er bevisste retoriske knep jeg er fornøyd med, også fordi de skaper debatt.

Er for dyre

Misfornøyd er han bare med at han ikke klarer å nå fram med argumentene overfor landbruksnæringen, men mener det er næringens problem.

- En næringspolitikk som ikke er kundeorientert, er en ekstremt dårlig næringspolitikk, sier han. Vel vitende om at det er som å banne i den subsidierte og gjennomregulerte landbrukspolitiske kirke.

- Næringen har fokus på rasjonell produksjon, ikke på hva forbrukerne etterspør. Men der forbrukerne er opptatt av pris, er vi for dyre. Og der forbrukerne etterspør spennende kvalitet, er vi for lite spennende: Mitt slagord er økt mangfold og nisjeprodukter - som kan gi norske småprodusenter nye bein å stå på.

- I Norge er kjøtt kjøtt og ost ost. I Frankrike derimot er merkevarene hellige: Roquefortost kan bare lages i Roquefort, det tilsvarende gjelder for produktene knyttet til områdene Cognac, Champagne og Brie. Og rødvin har tusenvis av forskjellige beskyttede merkenavn.

- Tenk deg alle druer i Frankrike stampet sammen i ett kar og produsert under fellesnavnet «Fransk rødvin»! Men nå skal vi innføre merkevarer også: Vossakorv, for eksempel, det kan merkevarebeskyttes.

- Og forskjellige typer smør! Og ost! Dette må bøndene ta tak i. Vi kan ikke ha det slik at merkevaren «Gudbrandsdalsost» produseres alle andre steder enn i Gudbrandsdalen, sier han.

Ingen spøk

Men de siste ukene har det meste dreid seg om kugalskap.

- Det vi ser, er begynnelsen på slutten av industrilandbruket. Med Tyskland i spissen, ser vi det over hele Europa: Regjeringer og myndigheter stiller seg på forbrukernes side, og forbundskansler Gerhard Schröder sier det nå skal satses på økologi, ikke økonomi, i matvareproduksjonen.

Sier landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen.

I går møtte Hanssen sin nye tyske kollega. Den forrige fikk sparken på grunn av eksplosjonen av kugalskap, og forbundskansler Schröder la like godt ned hele departementet, og opprettet et nytt: Departementet for forbrukerinteresser, næringsmidler og landbruk.

- Nyorienteringen åpner for helt nye premisser, som gir det norske småskala-landbruket helt nye muligheter.

Nyorienteringen har åpnet seg i kjølvannet av EU-landenes annus horribilis:

Nå skal ikke mat lenger produseres som det var spiker eller flymotorer. Matproduksjon skal ikke styres av den samme hodeløse jakten på profitt som er årsaken til kugalskapen.

- Og hvis man nå snur, da kan det faktisk også komme noe godt ut av dette marerittet.

- Et par- tre tilfeller av kugalskap i Sverige ville vel hjulpet godt på svenskehandelen?

- Hæ, hæ, buldrer Hanssen et øyeblikk, før foldene i ansiktet legges ministeralvorlige: - Kugalskap spøker man ikke med.