Gripende farvel med Linn

HALSA i Nordland (Dagbladet): Livet var så vidt begynt for Linn Charlott Nesblom Johansen. Hun hadde så mange drømmer og håp for framtida. - En blomst i Guds hage er borte, sa kapellan Sigmund Akselsen da Linn ble gravlagt i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hun blomstret intenst og med mange farger. Ta vare på minnene. Kjærligheten kjenner ikke sin egen dybde før i avskjedens time, sa Akselsen.

Vondt i hjertet

500 mennesker tok et siste og gripende farvel med jenta som bare ble 16 år gammel.

Før kisten ble båret ut til graven, tonet sangen Linn satte aller høyest ut over høyttalerne i Halsa kirke: «Everybody Hurts», med rockegruppa R.E.M. Skolevenninen Silje Brevik leste et gripende dikt. Mange felte tårer, ikke bare Linns nærmeste.

Døden er brutal, tapet er tungt å bære, og spørsmålene så mange. Hvorfor? Hvordan kunne dette skje med oss på fredelige, lille Halsa?

Kapellan Sigmund Akselsen sa det slik i sin minnetale:

- Den trygge hverdagen er brutt opp. Det er ikke slik livet skal være. Livet handler om drømmer som skal oppfylles, ting man ønsker seg, venner jeg skal treffe i morgen, festen jeg skal på, en spennende høst på skolen... Men i dag er ikke hverdagen god. Den er ikke slik vi håpet den skulle være. Det er noe som gjør vondt. Det gjør vondt i hjertet. Noen skjelver. Man kjenner angst, føler seg ufri og utrygg. Det er så vondt. Savnet av en som hørte til. Du vet ikke om du klarer å takle smerten og lidelsen. Du føler deg liten og vergeløs, sviktet av de trygge hender som skal bære deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Var en sangfugl

Men midt i håpløsheten kan det finnes en slags trøst i de mange gode minnene som ingen kan ta fra familie, slekt og venner.

I Halsa kirke ble Linn skildret som en livsglad ungjente, som bodde sammen med mamma, pappa og sine to søsken. Linn var snill og ansvarsfull, hun elsket småbarn og satt barnevakt for mange. Ikke minst for sin egen, kjære lillesøster.

Linn var utadvendt og sosial, slik fikk hun en stor omgangskrets. Hun deltok

i idrett og pikeforening, etter hvert ble sangen og musikken viktig for henne.

Mange satte pris på sangfuglen - for Linn opptrådde mer enn gjerne i kirken, på skolen og når hun ellers ble spurt.

Hun så for seg et yrkesliv som sykepleier eller jordmor. Nå er hun borte. Bygdesamfunnet er på desperat leiting etter en forklaring.

- Vi kjenner på avmakt, tomhet, sinne og usikkerhet. Man føler seg fanget av følelser og tanker man ikke har kontroll over. Vi møter sider i oss selv som er skremmende og voldsomme, sa Akselsen. Han ber om at folk våger å være medmennesker nå når hverdagen venter. Samtidig ber han om at sinnet mot det lokale lensmannskontoret ikke tar overhånd.

- Mitt håp er at sinnet gjøres om til engasjement som kan skape tillit og trygghet.