Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Griser er kule - men hest er best!

- Griser er de kuleste, i hvert fall etter hester, sier Camilla (13) og gir favorittgrisen et smellkyss. Det skjer noe når unger kommer i kontakt med dyra. Dyr gir dem en sjanse til å bety noe for andre, til å lykkes. Mestring er målet på Søndre Ås gård og miljøsenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rett ved blokkbyen Holmlia i Oslo ligger Søndre Ås gård. En idyllisk oase med åkrer og dyr midt i et multikulturelt virvar. Med 31380 innbyggere i bydelen, fordelt på 124 nasjoner og med Oslos største andel barn og unge, trengs et slikt fredelig pusterom. Hit kommer unger fra hele bydelen for å oppleve griser og påfugler, høner og hester. Men mest for å ri. - Her har alle råd til å komme, vi har ikke høye timepriser eller krav om fancy utstyr. Gummistøvler er helt greit og hjelm kan man få låne, forteller Anne Kinge. Sammen med ektemannen Arve Bergland driver hun gården for Oslo kommune. Og alle typer unger kommer. Noen har litt ekstra bagasje - språkvansker eller handikap. Felles for alle er glede over dyr.

Høyt oppe

En gang i uka er det ridetime for unger med ulike handikap. Gutter fra nærmiljøprosjektet ved Holmlia skole hjelper til. - En av de tøffeste gutta fra Bosnia nektet å sitte sammen med en av ungene for å holde ham oppe på hesten. Etter hvert skjønte han at det var nødvendig dersom ungen skulle kunne ri. Det var utrolig flott å se hva det betydde for gutten at noen var avhengig av han. Å være viktig for noen betyr enormt mye for selvfølelsen, forteller Anne Kinge. Hjelpeguttene er fra Bosnia, Pakistan og Midtøsten. De jobber to timer, så tas de med på tur med skikkelig cowboyridning. - Mange av dem opplever ikke så mye kos ellers, så de synes det er utrolig godt å få holde rundt de barna de får ansvar for her. For en del er det første gang de får slike positive tilbakemeldinger, tror Kinge. Fysioterapeut Henrietta Richter er medansvarlig for handikapridningen. Ungene har både fysisk og psykisk utviklingshemming. - Barn i rullestol ser alltid opp på alle andre. Å komme seg opp på hesteryggen og kunne se ned til noen betyr enormt mye for selvtilliten deres, sier hun.

Som du er

En del av ungene på Søndre Ås kommer hit gjennom samarbeid med skole og barnevern. - Noen av dem opplever ofte nederlagssituasjoner på skolen. Da er det godt å være sammen med en hest som tar deg som den du er. Hvis du pleier den ordentlig, bryr den seg ikke om resten, sier Arve Bergland. Han er opptatt av at kontakt med hestene gir mye mer enn det å kunne ri. - De lærer å vise omsorg og ta vare på andre, og det krever at de samarbeider og de får masse selvtillitstrening ved at de er nødt til å ta en del beslutninger. Hesten gir en spesiell mulighet til å mestre, forklarer han. Kinge og Bergland tror tilbud som Søndre Ås gård blir særlig viktig når hverdagene er hektiske. - For mange blir dette en trygghetsbase i livet. Hit kan de komme og få ro, stelle med noen og fortelle hesten de hemmelighetene du ikke kan fortelle til andre, sier Kinge. Aldersspredningen blant medlemmene er fra tre til 70 år, men flertallet er jenter i alder 11- 14. Yvonne (16) har besøkt Søndre Ås i seks år, minst tre ganger i uka. I sommer er det blitt hver dag. - Jeg liker å være her, er den enkle forklaringen.

<B>HØYT OPPE:</B> Ruby (3) og Simone (5) tar et overblikk fra hesteryggen.
<B>FAVORITT:</B> - Jeg elsker griser, sier Camilla (13) og får et vått kyss tilbake fra favorittdyret.