«GRO»- SAKEN

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dagbladets Arne Skouen avslørte i 1974 mishandlingen av den psykisk utviklingshemmede jenta «Gro». Hun ble behandlet med atferdsterapi, det vil si et pedagogisk opplegg med belønning og straff som hovedelementer. I praksis reimer, slag og spark. Og sjokolade.
  • Avsløringen førte til en omfattende samfunnsdebatt om hva som er akseptabel behandling av psykisk utviklingshemmede med atferdsproblemer. Men «Gro»-saken handlet også om svikt i tilførselen av ressurser til den psykiske helsetjenesten.
  • «Gro» kom til Klæbu pleiehjem som femåring. Da atferdsterapien startet, hadde hun ligget fastspent i reimer i to år, bare avbrutt av morgen- og kveldsstell.
  • Det viste seg at behandlingsmetodene var i strid med Sosialdepartementets retningslinjer, og det ble igangsatt politietterforskning.
  • I desember 1974 ble fire pleiere tiltalt for voldsbruk og legemsfornærmelse mot «Gro», mens mannen som planla atferdsterapien, ble tiltalt for psykisk medvirkning. Oktober året etter ble samtlige dømt, men da saken kom til fornyet behandling i 1976 ble de frifunnet.
  • Dagbladets behandling av «Gro»-saken førte til forbedringer ved institusjoner som behandlet psykisk utviklingshemmede. Lossius-utvalget ble nedsatt, og det ble gitt en ekstraordinær bevilling på 25 millioner kroner til omsorgen.
  • De siste åra har «Gro» , eller Torill som hun egentlig heter, gjort store framskritt. Hun blir tatt godt vare på og har det mye bedre i dag, men Trondheim kommune har ennå ikke greid å oppfylle sine forpliktelser overfor henne.