Gro og Madonna

Hun ser godt ut til å være 50? Er det alt som er igjen av Madonna? Spør Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste tiden er jeg ringt opp av flere aviser og såkalte kvinneblader, som har spurt meg om mitt forhold til Madonna. Ikke moren til Jesus, men popstjernen. Eller popikonet, som hun gjerne blir omtalt som etter å ha overlevd et par tiår på hitlistene. Hun fyller 50 år i august, og det er en god anledning til å hylle en spektakulær karriere. Siden jeg tilhører generasjonen som vokste opp med henne, regner journalistene med at jeg har et forhold til henne.

Det har jeg selvfølgelig. Ingen jenter på 1980-tallet kunne unngå Madonnas innflytelse. Det ville være som å ha vært en gutt på 1960-tallet uten å ha latt seg merke av The Beatles og The Rolling Stones. Før musikkpolitiet tar fram håndjernene, må det innrømmes at hun langt ifra kan vise til en like udødelig katalog, men Madonna som et popkulturelt fenomen var med å prege en hel generasjon jenter. Minst. Hun ble gjenstand for utallige doktorgrader om postmoderne feminisme lenge før noen av oss skjønte at «Like a Virgin» var noe mer enn en fengende poplåt, og den sinte motstrømsfeministen Camille Paglia trykket henne til sitt bryst og erklærte at hun hadde sett den nye revolusjonen. Da hadde allerede 70-talls feministene beskyldt Madonna for å reversere den gamle med sine sexfikserte sceneshow og videoer. De hadde kastet BH-en og Madonna tok på seg en brynje av stål med blondeundertøy under. De så porno, vi så opprør.

Kanskje hadde vår begeistring for Madonnas utagerende og skamløse iscenesettelse av seg selv et islett av det nødvendige modermord hver generasjon må gjennom. Men vi hadde neppe slike begreper. Alt vi så og leste var at hun var sin egen kvinne og kjørte sitt eget show. Mens kvinner i musikkbransjen enten var den rått alternative Patti Smith eller silikonprodukter som Samantha Foxx, var Madonna både selvstendig og en kommersiell suksess. Hun startet trender i stedet for å følge dem (riktignok rappet fra New Yorks undergrunnsmiljøer og homseklubber, men satt sammen i hennes egen stil). Hun kledde av seg i stedet for å bli avkledd. Hun herjet med konseptet hore eller madonna. Musikkjournalister mente hun ikke kunne synge, som om det var poenget, men de måtte motvillig behandle henne med respekt.

Jeg skjønte tidlig at Madonna var tøff og kynisk. Selv om hun også kunne framstille seg som den fortapte og morløse katolske jenta, var hun ikke den hudløse opprøreren som ville gå til grunne i narkorus og ulykkelig kjærlighet. Ikke en Janis Joplin, eller Amy Whitehouse, for den saks skyld. Hun var aldri et offer, heller ikke for sine ambisjoner. Hun mente business og var en målbevisst forretningskvinne i en verden dominert av menn på alle sider av bordet. Hun var en førstedame, en Gro, når jenter ikke hadde sett noen andre. 25 år etter at hun slo gjennom er hun fortsatt unntaket fra regelen, fortsatt på toppen av hitlistene. Det siste gjør heller ikke mange menn etter henne.

Men Madonnas feil er hennes feil. Hennes kvasireligiøse dyrking av yoga og Kabbalah, hennes kontroversielle adopsjon i Malawi, hennes samarbeid med unge Justin Timberlake, er pinlig å følge for dem som husker hvem hun en gang var. Madonna kan bekjempe tyngdekraften med aerobics, men det synes å være en uunngåelig tyngdelov for stjerner som prøver å skinne for lenge. De henfaller til psykobabbel og drømmer om evig ungdom.

Sist måned var hun på forsiden av Vanity Fair for tiende gang. Enda en uslåelig rekord. Hun så bedre ut enn Mick Jagger da han var 50, men ingen fortalte ham at han så latterlig ut i tights. Jo, jeg skal innrømme jeg tenkte han var eldgammel da jeg så ham på Nya Ullevi på begynnelsen av 1980-tallet og var redd pipestilkene skulle ryke av all den hoppingen (nå må jeg innse at han var på min alder). Men Madonna ser fortsatt fantastisk ut og likevel er spørsmålet i pressen; når skal hun kneppe igjen blusen, kle på seg buksedrakta og gå av scenen? Jeg mener selvfølgelig at enhver som har tilbrakt så mange timer i et treningsstudio fortjener i det minste å vise fram resultatet av all forsakelsen. Men jeg liker ikke tanken på at Madonna skal ende som en kvinne folk sier om: Hun ser godt ut til å være 50.

Det er så alminnelig og definitivt ingen trend hun har startet. Gloria Steinem svarte i sin tid på komplimenten: Godt ut? Dette er hvordan 50 ser ut, honey.

Det er lenge siden jeg har hørt på Madonna, selv om sangene hennes var filmmusikken til en viktig periode i livet mitt. Jeg har for lengst gått tilbake til Patti Smith. Men som Gro blir hun stående når musikken har sluttet å spille.