Gro og skatten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verden blir bare tøffere og tøffere. Kan vi ikke stole på noen lenger? Først kommer Gerd-Liv Valla ut som mobber, så blir Per Ditlev-Simonsen avslørt med hemmelige kontoer i Sveits, og nå altså, er vår alles Gro blitt skattesnylter på sine eldre dager. Alt dette i tillegg til vissheten om statsministerens evige skygge; at han kjørte inn i en parkert bil og la igjen en BLANK LAPP. Akk og ve! En sart sjel kan jo få lettere depresjoner av mindre. Og hva blir det neste? At kongen har en elskerinne?

En ting ser ihvertfall ut til å være sikkert; jo flere trappetrinn du har besteget i karrieren, desto større er sjansen for at du har opptil flere spøkelser i skapet. Å ha et par svin på skogen er kanskje mer en forutsetning enn et unntakstilfelle.

Men at det skulle være Gro da. Selveste landsmoderen. At akkurat HUN skulle være så skruppelløs. For all umiddelbar fremtid bare kjent under navnet; "skattesnyter og trygdeskjemasnylter". Da en ung gutt ble spurt om Gro-saken i forbifarten på nyhetene i går, og han kalte henne for "alle nordmenns mor" begynte det vel å demre for meg at hun faktisk innehar en viss posisjon her i landet. Du kødder ikke med Gro liksom.

Hadde det ikke vært for media, kunne Gro og ektemaken Arne Olav levd herrens glade dager i Nice og nytt fruktene av et pensjonistliv som nullskatteytere. Men Gro er jo en oppegående kvinne (i tillegg har hun vel gode rådgivere), så strakstiltaket om å melde flytting hjem kom naturligvis resolutt. Hvis hun hadde fortsatt å leve i Frankrike med skattesvinet på mediesamvittigheten, ville det gjort henne like populær som en rev i en hønsegård de gangene hun kunne tenke seg en tur hjemom. Det sier seg selv at hun ikke kunne leve med det. Ved å begynne å betale skatt som andre vanlig dødelige, kan hun opprettholde heder og verdighet. Hun kan møte Al Gore eller han andre skjeggebefengte fyren med det kronglete navnet og snakke om miljø, og folk vil faktisk høre på det hun sier. For hvis du betaler skatt, er du en av oss.

For oss andre besteborgere er det likevel en slags salig, nærmest pervers fryd knyttet til det å se at "toppene" blir tatt på fersk gjerning. Blir avslørt. Blir tatt med buksene nede. Jo større posisjon, desto bedre.

For en ting er sikkert; like fort som du kom deg opp, kan du komme ned igjen. Etter at journalistene og resten av hylekoret har gjort seg ferdig med herremåltidet, er det bare en ting å gjøre; redde alle eventuelle rester og håpe at det er nok igjen til å overleve.

Ellers kan jo Gro bare rådføre seg med Gerd-Liv eller Per.