Grønn satsing

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Omleggingen til et såkalt grønt skattesystem kommer til å bli et av de viktigste forslagene fra regjeringen Bondevik dette året. På mange måter kan saken få større betydning enn både kontantstøtten og minstepensjonene, som hittil har vært regjeringens merkesaker. Grønne skatter kan tvinge både næringsliv og privatpersoner til omstillinger som i første omgang kan bli både ubehagelige og vanskelige, men som også er nødvendige.
  • Det er bred politisk enighet om at vi må få et skattesystem som stimulerer til mindre sløsing med energi og som gir mindre forurensing. Vi må legge om vaner og forbruksmønster, og næringslivet må justere sin virksomhet og satse på nye produkter. Når skattene skal økes på energi og miljøskadelig virksomhet, er det en forutsetning at det skal gis lettelser i de nåværende skatter og avgifter.
  • For næringslivet er det mest aktuelt å redusere investeringsavgiften og arbeidsgiveravgiften. Det betyr at de totale rammevilkårene ikke behøver å bli forverret. De påstandene som nå kommer om at grønne skatter vil rasere store deler av vår industri, er derfor betydelig overdrevet. Verken regjeringen eller Stortinget vil vedta skatte- og avgiftsendringer som raserer norsk næringsliv.
  • Men forpliktelsene som ligger i den nye klimaavtalen, må tas alvorlig. Vi må også snu utviklingen mot stadig høyere energiforbruk. Vi kan ikke basere oss på kraftimport, slik vi nå er i ferd med å gjøre. Men løsningen er heller ikke å bygge gasskraftverk eller gå løs på fredede vassdrag, slik det nå kommer krav om. Vi har i årevis forsømt oss grovt på enøk-tiltak. Der er det mye å hente. Vi kan også oppgradere og modernisere gamle kraftverk. Og vi har knapt kommet i gang med å satse på nye energikilder som bioenergi og vindkraft, slik Sverige og Danmark for lengst har gjort. Men omleggingen må starte nå. Dette er et felt der den sittende regjeringen virkelig kan sette spor etter seg.