TENTE PÅ SEG SELV: Studenten Mohamed Al Bouazzizi satte fyr på seg selv i desember 2010. Her besøker den daværende tunisiske president Zine El-Abidine Ben Ali mannen på sykehus. Bouazzizi døde i januar 2011, og presidenten ble kastet samme måned etter å ha regjert i 23 år. Foto:  REUTERS/Tunisian Presidency/Handout /NTB scanpix
TENTE PÅ SEG SELV: Studenten Mohamed Al Bouazzizi satte fyr på seg selv i desember 2010. Her besøker den daværende tunisiske president Zine El-Abidine Ben Ali mannen på sykehus. Bouazzizi døde i januar 2011, og presidenten ble kastet samme måned etter å ha regjert i 23 år. Foto: REUTERS/Tunisian Presidency/Handout /NTB scanpixVis mer

Grønnsakhandleren som satte fyr på seg selv startet demokratibevegelsen

Den arabiske våren startet i Tunisia - nå vant demokratiforkjempere Fredsprisen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Følg Dagbladets direktesending fra kunngjøringen av fredsprisvinneren for 2015 her!

(Dagbladet): Det kom som en overraskelse på det fleste da nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five annonserte vinneren av Nobels fredspris for 2015 klokka 11 i formiddag.

Prisen tildeles den tunisiske «Kvartetten for nasjonal dialog» for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011.

Jasminrevolusjonen var startskuddet for Den arabiske vår, som spredte seg over det meste av Nord-Afrika og Midtøsten.

Grønnsakhandler i Tunisia Det var i Tunisia Den arabiske våren startet med grønnsakhandleren Mohamed Bouazizi, som satte fyr på seg selv i protest mot politiets trakassering. I desember 2010 konfiskerte en politimann kjerra og grønnsakene til Bouazizi, og da ha klagde ble han trakassert.

Hans død i januar 2011 førte til store protester over hele Tunisia. Det var denne bølge av protest mot korrupsjon og autoritært styre som spredte seg over det meste av Nord-Afrika og Midtøsten, til Egypt, Jemen, og Syria der mer enn ti millioner mennesker nå er på flukt. Men det var i Tunisia Den arabiske våren startet.

Tunisia er også det landet som har klart seg best etter Den arabiske våren. I de første valgene etterpå, i fjor, valgte man president og nasjonalforsamling i frie valg, som ga landets første vanlige regjering etter revolusjonen. Landet styres nå av en samlingsregjering mellom islamister og sekulære partier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nabolandet Libya er ødelagt av indre spenninger. Det andre nabolandet Egypt er tilbake til militærstyre etter at Den arabiske våren førte til at islamisten Mohammed Morsi ble valgt til president i et demokratisk valg. Han ble kastet i et militærkupp i 2013.

I Tunisia gikk det bedre. Der klarte opposisjonen å kaste president Zine El Abidine Ben Ali i januar 2011, etter at han hadde sittet som president i 23 år. Høsten samme år vant opposisjonen et demokratisk gjennomført parlamentsvalg.

Derfor vant kvartetten Men i 2013 sto demokratiseringsprosessen i fare for å bryte sammen som følge av politiske drap og omfattende sosial uro.

Det var da kvartetten ble opprettet, og etablerte en alternativ og fredelig politisk prosess da landet sto på randen av borgerkrig. Slik bidro den til at Tunisia på få år har kunnet etablere et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse av tildelingen.

Kvartetten består av fire organisasjoner: Fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen.

Selv om den politiske utviklingen i Tunisia har vært positiv etter Den arabiske våren, har det vært flere terroraksjoner i landet. Den verste var i juni i år da en terrorist drepte 38 mennesker ved et turisthotell, de fleste utenlandske turister. Islamister har forsøkt å destabilisere landet, så langt uten hell.

Dagbladets utenrikskommentator Einar Hagvaag sier han tror prisen kan ha mye å si.

- Det går et budskap til andre muslimske land hvor folk også slåss for demokrati og menneskerettigheter. Det blir spennende å se reaksjonene hos makthaverne i Syria og i den grad det finnes makthavere i Libya. Det interessante med Tunisia er at det er en unik revolusjon. Det var der den begynte og de lyktes med å nå sine mål, sier han.