Grove brudd i pleien av demente

Rapporter fra samtlige 19 fylkesleger slår fast at aldersdemente utsettes for lovbrudd på lovbrudd ved norske sykehjem. Bare en håndfull av de 66 undersøkte helsetilbudene får ståkarakter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om to uker legger Helsetilsynet fram en samlerapport fra fylkeslegenes tilsyn med helsetilbudet til demente ved norske sykehjem.

Dagbladet har gått gjennom tilsynsrapportene fra 66 sykehjem fra Finnmark i nord til Agder i sør. Resultatet er nedslående. Hvor grove og mange lovbruddene er, varierer. Men ingen kommuner har et fullgodt helsetilbud.

- Mange sykehjem har ikke engang ressurser til å gi pasientene regelmessige måltider, gå turer med dem eller ta dem opp av sengene. Bare flere sykehjemsplasser og flere ansatte med kompetanse kan stanse de systematiske lovbruddene, sier leder i Nasjonalforeningen Demensforbundet og geriatrilege Sigurd Sparr.

Her er noen av funnene fylkeslegene gjorde i fjor.

Lovbrudd 1: Tvang

Låste dører, bruk av belter, sengehester og dype stoler for at pasienter ikke skal falle ut er utbredt. Tvangsmedisinering gjennom mat likeså. Omfanget av ulovlig tvang er derimot vanskelig å avdekke, for de fleste sykehjemmene mangler oversikt over omfang, hyppighet og hvilke typer tiltak som benyttes for å stagge utagerende og vandrende demente. Mange har heller ikke utarbeidet rutiner for å forebygge tvangsbruk.

Aldersdemente

  • Demens innebærer alltid tap av hukommelse. Demente opplever også en svekket evne til tenkning, forståelse og atferdsendringer, angst og depresjoner.
  • Demens er et samlebegrep for alle kroniske hjernesykdommer som oftest rammer personer over 65 år.
  • I dag er det rundt 60000 demente i Norge.
  • 70- 80 prosent av alle som bor på sykehjem har demens.
  • I 2050 vil antallet demente i Norge være om lag 110000.

Kilde: Nasjonalforeningen

for folkehelsen

Lovbrudd 2: Bemanning

Høy andel ufaglærte og lav bemanning er et gjennomgående problem. Et eksempel: I Stovner bydel i Oslo er antall pleiere på ettermiddags- og kveldsvakter så lavt at gruppen på seks beboere ved skjermet avdeling er uten tilsyn i perioder.

Dette skaper uro på avdelingen, og er ikke forsvarlig ifølge fylkeslegen.

Opplæringen av nyansatte og vikarer er også for dårlig, og personale med spesialkompetanse innen aldersdemens mangler flere steder.

Lovbrudd 3: Legetjeneste

Legetilsynet ved sykehjemmene er mangelfullt, særlig i kommuner som sliter med lav legedekning og hyppig skifte av vikarleger. Legen skal bruke en time per fem pasienter hver uke. Dette klarer de færreste kommunene å oppfylle.

Lovbrudd 4: Overbelegg

Kommunene Tingvoll i Møre og Romsdal og Mosvik i Nord-Trøndelag hadde hver to pasienter overbelegg i fjor. Selv på skjermet enhet lå folk i korridoren og dagligstua.

I Asker er en av de skjermete enhetene stemplet «lite egnet». Fylkeslegen påpeker at utagerende og vandrende demente er til sjenanse for medpasientene.

Lovbrudd 5: Diagnose

Mange flyttes til skjermet avdeling uten at de er grundig undersøkt og at diagnosen langtkommet demens er fastslått. - Å bli flyttet til skjermet enhet og stemplet som dement uten skikkelig utredning er svært tvilsomt. Pasienter kan lide av andre sykdommer, som de da ikke får behandling for, sier Sparr.

Ufullstendige pasientjournaler forekommer også. I tillegg er brukermedvirkningen og kontakten med pårørende ofte slett.

Lovbrudd 6: Grunnleggende behov

Mange av sykehjemmene mangler internkontrollsystemer som sikrer at helsetjenesten planlegges, utføres og evalueres slik myndighetene krever.

Mosvik kommune er en av dem som bryter loven. Her finnes ingen prosedyrer som sikrer at beboerne får nok mat og drikke, hjelp til personlig hygiene, aktivisering og sosial kontakt. Det er den enkelte helsearbeiders skjønn som avgjør.