FRIKJENT: At de tre mennene i Hemsedal-saken ble frikjent for voldtektsanklagene opprører folket. Foto: Privat
FRIKJENT: At de tre mennene i Hemsedal-saken ble frikjent for voldtektsanklagene opprører folket. Foto: PrivatVis mer

Grove trusler mot de frikjente i Hemsedal-saken: «Måtte de her 3 blitt kastrert i galge på torget til offentlig beskuelse»

Advokat tror det vil bli mer uthenging i det offentlige rom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I juli ble de tre mennene som sto tiltalt for voldtekt av en 18-åring i Hemsedal-saken, frikjent. Den nå 21 år gamle kvinnen har delt navnene på de tre personene i et innlegg på et sosialt medium. Dette innlegget er søndag morgen delt 2400 ganger.

I flere av disse delingene videre er det skrevet beskrivelser av mennene som kan anses for å være sjikanerende og hatefulle ytringer.

Dette kan være straffbart etter norsk lov. Dagbladet har vært i kontakt med noen av personene som oppfordrer til vold mot de tre mennene.

«Det er så jeg får lyst til å kvele de tre drittsekkene samt et knippe advokater som tar seg betalt for å begå enda ett overgrep.»

- Jeg skriver jo bare hva jeg har lyst til å gjøre. Men jeg kan ta det vekk ... Sånn! Nå har jeg endret det til at jeg får lyst til å spy av de drittsekkene, sier mannen bak innlegget til Dagbladet.

- Jeg mener veldig oppriktig at det uhyrlig at de har sluppet unna. Hadde det vært min datter så hadde ikke dette vært lett for dem, legger mannen til.

- Mådde de ble katrert

«Håpe dissa tre dreg seg sinnsykt me juling og aldri klare å stå på beinan igjen. Håpe nån ødelegg livan demmes sånn som dem har ødelagt hennes.»

- Har ingenting å kommentere på det der, sier mannen fra Harstad som står bak innlegget.

Andre innlegg lyder slik:

«måtte de her 3 blitt kastrert i galge på torget til offentlig beskuelse», skriver en mann som ikke bruker fullt navn på det sosiale mediet.

«Disse jævlene har gjort slikt før og det er all grunn til å tro at gjentagelsesfaren er stor.», skriver en kvinne.

Dagbladet erfarer at mennene i Hemsedal-saken ikke er straffedømt tidligere.

Deling av sjikane og trusler

Torsdag oppga en av de tre frikjente mennnes advokat at de vurderer å anmelde truslene.

Advokat Jon Wessel-Aas, ekspert på området rettsikkerhet og ytringsfrihet i sosiale medier, sier at det ikke er noe absolutt, generelt forbud mot å identifisere de tre personene i en ellers korrekt framstilling av saken.

- Hensynet til deres personvern kan likevel begrense hvilke måter dette gjøres på, og i hvilken kontekst. Personene det gjelder skal ikke måtte finne seg i usanne beskyldninger, sjikane eller trusler. Andre personer enn dem som selv var involvert i saken, burde også være forsiktige med hva de skriver om saken og hvilke opplysninger og meninger de deler videre om personene, sier Wessel-Aas.

- Aldri oppfordret til trusler

Kvinnen som gikk rettens vei mot de tre er Andrea Voll Voldum (21). Hun har fått massiv støtte fordi hun sto fram med saken, og på sosiale medier har hun også fått stor støtte for innlegget hvor hun advarer om mennene.

- Det er ekstremt mange som kontakter meg og forteller sin historie, sa Andrea i et intervju med Dagbladet i går.

Mennene ble frikjent fordi tre meddommere ikke fant det bevist utover enhver rimelig tvil at mennene forsto at 18-åringen var i en tilstand der hun ikke kunne motsette seg de seksuelle handlingene som fant sted i Hemsedal mars 2014.

- Jeg har aldri oppfordret til trusler eller aggressiv oppførsel. Jeg har absolutt ingen sympati for dem, men jeg unner ingen å motta trusler. Hva advokatene deres truer med av søksmål, skremmer meg ikke. Det er ingen av dem som skremmer meg lenger, forteller Andrea.

Direkte trusler

De tre mennene som ble frikjent har også mottatt direkte trusler på sms og Facebook. Wessel-Aas sier at de eventuelle direkte truslene om vold må vurderes hver for seg.

- Meldinger sendt direkte til personene kan også rammes av regler om sjikane og plagsom atferd, sier Wessel-Aas.

Kvinnen i saken vil ikke være ansvarlig for hva andre personer velger å skrive når de deler innlegget hennes hvor navnene på de tre mennene framgår, sier Wessel-Aas.

- I utgangspunktet er kvinnen i saken bare ansvarlig for det innlegget hun selv har publisert. Hun er fornærmet i saken og viser til avgjørelsen. Hun deler fordi hun ønsker å advare om å dra på nachspiel med disse, som kan være berettiget fra hennes side, sier Wessel-Aas, som opplyser om at kritikk av rettsavgjørelser er viktig, men at folk må være forsiktige med hvor langt de går i uttalelser om de strafferettslig frikjente mennene.

- Når det gjelder de som deler dette innlegget videre, vil det fort stille seg annerledes. Riktignok vil en nøktern framstilling i utgangspunktet være en rettmessig, sann beskyldning, fordi retten i en offentlig dom har kommet til at det er kvalifisert sannsynliggjort at de har begått en voldtekt. Men generelt skal det veldig lite til av negative karakteristikker og tilleggskommentarer rundt personene før det går for langt med tanke på personvernet. Ikke minst når det skjer på nett. De omtalte vil jo typisk ikke gis mulighet til samtidig imøtegåelse i sosiale medier, slik de får av pressen. Domstolene vil legge vekt på hvilket forum og hvilken skadegjørende effekt slike innlegg har, sier Wessel-Aas.

Advokaten sier også at domstolene vil legge vekt på begrunnelsen bak ytringene.

- Dersom det er en aktverdig begrunnelse for ytringen, vil ytringsfriheten stå sterkt. Der ytringen er sjikanerende i form og hensikt, vil terskelen være lavere for å slå ned på den type ytringer. Da har ikke ytringen noen aktverdig begrunnelse, og da må personen forstå at dette kan føre til hat og forfølgelse av personen man omtaler, sier Wessel-Aas.

Mer offentlig uthenging

Advokaten sier at det ikke er tvil om at sosiale medier har bidratt til mer offentlig uthenging, og at omfanget av slikt vil øke i framtida ved nye omstridte rettsavgjørelser.

- Vi er jo snart 4,5 millioner publisister i Norge. Ofte vil jo dette dreie seg om personer som får ut frustrasjonene sine. De publisistene som er underlagt Vær varsom-plakaten, pressen, er i dag et klart mindretall, sier Wessel-Aas, som har erfart at mange folk vet for lite om hvor grensene mot personvernet går, når de ytrer seg i sosiale medier.