«Gruet meg som en hund»

HAMAR (Dagbladet): Rosemarie Køhn har gruet seg som en hund. Hun vet hun vil høste storm, og hun frykter paradoksalt nok at avgjørelsen hennes vil gjøre det vanskeligere å være homofil i Kirken. Fra veggen titter Kristian Schjeldrup ned, hamarbiskopen som utløste kirkestrid på 1950-tallet ved å fornekte læren om helvete.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På slaget klokka 12 kommer hamarbiskop nummer 11 i rekken, Norges sjette kvinnelige prest og første kvinnelige biskop, med kurv over armen og gullkors på brystet, inn på bispekontoret og begynner å lese fra sin redegjørelse «Tro mot sannheten i kjærlighet».

Køhns begrunnelse for å trosse Kirkemøtets og bispemøtets standpunkt og la den lesbisk samboende Siri Sunde få bli i sin prestestilling, vil i dagene og ukene framover blir studert av høy og lav, lek og lærd i Den norske kirke. Men Biskop Køhn leser med rolig og mild stemme fra manuset som hviler på LOs bordkalender:

«Med den innsikt og kunnskap vi nå har, kan vi ikke i kjærlighetens navn sidestille dagens partnerskap med de utuktshandlinger Paulus tar avstand fra. Det er derfor ikke teologisk grunnlag for å utelukke personer som har inngått partnerskap fra tjeneste i Den norske kirke.»

God regi

Et annet sted i bispegården venter Siri Sunde. Det er god regi på avslutningen av den såkalte «Siri Sunde»-saken. Tidligere på formiddagen har bispedømmets proster, de andre biskopene, kirkeminister John Lilletun og Kirkens ulike organer blitt informert om Køhns konklusjon. De første blomsterbukettene er pakket ut, og midt under pressekonferansen kommer to prester med blomster, klem og godord til «Rose», som hun kalles av kolleger og venner. Da blir biskopen blank i øynene og tykk i stemmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Omtrent samtidig kommer telefaks fra prost Paul Undheim på Kongsvinger, som anklager biskop Køhn for løftebrudd og ber henne innlevere sin avskjedssøknad.

Straks pressekonferansen er slutt, mens Køhn gir intervjuer, kommer Siri Sunde for å klemme og takke sin biskop foran fotografene. Deretter holder Sunde en egen pressekonferanse, der hun holder en hel liten preken om hvilken seier for Kristus, over det vonde, det mørke og det falske, Rosemarie Køhns avgjørelse betyr.

Lov å angre

- Om det er ett sted på denne jord det må være lov å angre, er det i Kirken, er Køhns kommentar til at hun har brutt det vedtaket hun stemte for på Kirkemøtet i 1997.

- På grunnlag av argumentasjonen din i dag er du vel også klar for å velsigne homofile som har inngått partnerskap?
- Nå får vi ta én ting av gangen. Dette har vært en kjempetøff kamp. Det holder for en stund. Nå får andre kjempe andre kamper. Jeg synes det er naturlig med en slik forbønnshandling, men Kirkemøtet har jo bestemt at det ikke skal være noen slik ordning.

- Hvorfor vurderte du så mange alternative løsninger når du egentlig mente Sunde burde få beholde stillingen hun hadde?
- Fordi jeg visste at andre løsninger ville innebære mindre bråk og være mindre stormfullt for Siri Sunde. Jeg tenkte mye på de homofiles situasjon i vår kirke. Jeg frykter at fokuseringen på dem nå vil bli enda større. At biskoper i ordinasjonssamtaler vil spørre etter seksuell legning, av frykt for å komme i den situasjonen jeg kom i.

Avventende

Noen mil unna, på Gardermoen, er det nye Kirkerådet, kirkens øverste valgte organ, samlet til sitt første møte. Ifølge rådsleder Gunnvor Kongsvik ble det musestille i forsamlingen da biskop Køhns avgjørelse ble kjent. I dag eller i morgen skal Kirkerådet drøfte situasjonen etter Køhns avgjørelse i Sunde-saken.

- Situasjonen er alvorlig. Jeg ser konturene av turbulente tilstander med skarpe markeringer, sier bispekollegiets leder, biskop Odd Bondevik, som deltar på Kirkerådets møte.

GRÅT: Da Rosemarie Køhn var ferdig med redegjørelsen og hadde fått blomster og klemmer, kom tårene.