Krigen i Ukriana

Grufulle rykter: - Dør heller her

Kherson var den første større byen som falt i russernes hender etter krigen brøt ut. Julia (21) forteller om en tøff hverdag i en by som styres av russiske soldater.

KJENNER PÅ HAT: 21 år gamle Julia forteller om en vanskelig hverdag i Kherson. - Hatet mot russerne blir større og større, sier hun til Dagbladet. Foto: Privat
KJENNER PÅ HAT: 21 år gamle Julia forteller om en vanskelig hverdag i Kherson. - Hatet mot russerne blir større og større, sier hun til Dagbladet. Foto: Privat Vis mer
Publisert

- Jeg har flere ganger bare stirret i veggen og grått. Det er helt grusomt. Noen ganger har jeg tenkt at det hadde vært bedre om jeg var død, sier 21 år gamle Julia til Dagbladet.

Hun intervjues over telefon fra et sykehus. Der er internettet godt nok til at hun kan snakke i telefon. Ellers har russerne kuttet store deler av informasjonsstrømmen.

- Vi har internett en time hver dag. Tidspunktet er helt vilkårlig, det varierer fra dag til dag, sier hun.

Ifølge det russisk-støttede militære i byen skal det avholdes en folkeavstemning om Kherson skal bli en del av Russland. De hevder også å ha innført rubelen som valuta, i tillegg til at de første innbyggerne angivelig skal ha fått utdelt russisk pass.

Ifølge Julia feiler russerne med disse målene.

- Det er ingen som vil ha russiske pass, sier hun.

Innført russiske SIM-kort

På TV sirkulerer russisk propaganda. Det eneste de får inn, er russiske TV-signal. Det er mulig å kjøpe seg nye SIM-kort som gjør at de får telefondekningen tilbake, men disse er også russiske, ifølge Julia.

For å få kjøpt dem må man ifølge 21-åringen levere fra seg passet, slik at russerne får notert ned informasjonen.

- Sannsynligvis en del av russernes informasjonsinnhenting, sier hun og fortsetter:

- Disse SIM-kortene fungerer bare på russisk-okkuperte områder, og det er ikke mulig å eksempelvis registrere en Google-konto tilknyttet dem. Man får opp en feilmelding som sier at nummeret ikke er gyldig.

Selv har hun ikke kjøpt seg et slikt SIM-kort, forteller hun.

- Flere blir kidnappet

Da Dagbladet først snakket med Julia i slutten av mars, fortalte hun at byen var utsatt for daglige angrep. Nå er situasjonen en annen, med raketter som flyr over byen mot Mykolajiv, og ikke med Kherson som mål.

RAKETTER: I motsetning til tidligere treffer ikke lenger rakettene Kherson. De flyr imidlertid fremdeles over byen, mot Mykolajiv. Foto: Privat
RAKETTER: I motsetning til tidligere treffer ikke lenger rakettene Kherson. De flyr imidlertid fremdeles over byen, mot Mykolajiv. Foto: Privat Vis mer

- Situasjonen her kan beskrives som rolig. Man kan gå ut, men jeg holder meg inne. Det er mange russiske sjekkpunkt langs veiene. De sjekker busser, biler og folk. Det er også hyppigere kidnapping av folk, sier hun og legger til:

- Vi hører rykter om folk som blir kidnappet og satt i fengsel, og at de må bli der i ei uke uten mat. Jeg kan ikke med sikkerhet si at det er noe annet enn rykter, men kidnappingen er reell.

Flere medier har skrevet om det som beskrives som tortur av innbyggerne i Kherson. Russerne kidnapper folk og torturerer dem for informasjon, ifølge BBC, som har snakket med flere av ofrene.

- De [russerne] festet et tau rundt nakken og håndleddene mine. De ba meg om å stå bredbent mens de stilte meg spørsmål. Da jeg ikke svarte meg, sparket de meg mellom beina. Da jeg falt, ble jeg kvalt, og da jeg forsøkte å reise meg opp, slo de meg igjen. Så stilte de nye spørsmål, forteller Olexander til den britiske avisa.

Julia hevder at flere folk hun kjenner har blitt kidnappet.

- For to dager siden dro russerne til ei venninne av meg og kidnappet stefaren hennes. I går kveld kidnappet de onkelen hennes. De leter visst etter våpen, som ikke finnes. Det er folk jeg kjenner og bryr meg om. Men jeg kan ikke gjøre noe.

Noe av det Julia synes er særlig vanskelig, er å se at resten av verden går framover som vanlig. Også for venner i andre ukrainske byer.

- Venner i Kyiv og Lviv lever livene sine som normalt. Vi har ikke tilgang på et normalt liv. Vi kan ikke gå på butikken, gå ut, møte venner.

- Russerne stjeler livene våre. Vi kan ikke se på film engang, fordi vi ikke har internett.

Vanskelig mattilgang

Butikkene i byen er stengt. Det eneste stedet de kan kjøpe dagligvarer er på et marked, hvor folk selger det de selv produserer og dyrker.

Mesteparten av det er fra Krim-halvøya. Mangelen på ukrainske produkter er stor.

- Vi har ikke tilgang på sanitærprodukter, og vanlige ting som sjampo, tannkrem og såpe er veldig vanskelig å få tak i. Det er også mye dyrere enn før, prisen er femdoblet på enkelte ting.

Lokalproduserte grønnsaker kan være relativt rimelig. Mens kjøttprodukter, kaffe og vann også er dyrt.

- Vi betaler bare med kontanter, betalingstjenester på mobil fungerer ikke. Kortbetaling går heller ikke, fordi vi har ikke internett. Kontanter er vanskelig å få tak i, fordi minibankene fungerer ikke. Bankene har også en begrensning for hvor mye kontanter de kan gi ut.

Julias mor er den eneste i familien som jobber. Broren og faren mistet jobben på grunn av krigen, og Julia var student da krigen brøt ut.

- Men vi har det vi trenger. Vi går ikke til sengs sultne, sier hun.

Julia forteller om det hun beskriver som to forskjellige grupper russiske soldater.

- Én av gruppene er paranoide, redde, og gjør det de får beskjed om, mens den andre gruppen fester mye. Jeg ser biler med «Z» på bilene utenfor puben, og de drikker alkohol og fester ved sjekkpunktene.

SOLDATER: Bildet skal vise russernes kjøretøy, markert med Z, utenfor en av byens puber. Foto: Privat
SOLDATER: Bildet skal vise russernes kjøretøy, markert med Z, utenfor en av byens puber. Foto: Privat Vis mer

Russerne brenner også soldatene sine på byens gravplasser, ifølge Julia.

- Jeg tror det er soldater fra frontlinjen, sier hun.

- Vil heller dø her

Det finnes muligheter for å komme seg ut av byen, men de er ifølge 21-åringen både kostbare og farlige. Veien ut går for de fleste via Krim-halvøya, men områder i nærheten blir utsatt for angrep.

- Det har også vært ganger hvor folk har forsøkt å dra fra de russisk-kontrollerte områdene og blitt drept. Mange biler blir helt utbombet på veien. Det koster veldig mye å dra. Man har heller ingen garantier.

- Jeg vil heller dø her med familien min, enn alene på flukt, legger hun til.

BBC-INTERVJU: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ble grillet om Ukraina-krigen i et intervju med BBC. Video: BBC. Vis mer

Hennes største håp er at krigen skal ta slutt snart. Hun har hørt analytikere påstå at dette vil vare lenge - kanskje flere år, men hun håper de tar feil.

Hun håper at hun snart får se de ukrainske soldatene igjen, og at russerne blir drevet ut av byen.

- De russiske soldatene har hentet familiene sine, og bosatt seg her. Jeg håper de blir tvunget til å rømme byen etter hvert, sier hun og legger til:

- Jeg er ekstremt sint på russerne, det er et konstant hat. Hva ellers kan man føle?

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer