Grundtvig for vår tid

Regjeringen Bondevik skal gi landet noe å debattere. Den skal opprette en verdikommisjon til å utrede vår moral.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Debatten om verdier er i seg selv et snedig politisk grep. En regjering som knapt har mulighet til å gjennomføre sine politiske hjertesaker har sterkt behov for å få folk til å snakke om noe annet. På den annen side er det selvsagt også slik at Kjell Magne Bondevik mener noe med sitt engasjement i moralske spørsmål. Han liker verken underslag eller uregulert sex. Og som de to filosofene Arne Næss og Georg Johannessen sier til Dagbladet i går: Det er sunt med en debatt om samfunnets verdigrunnlag. Det er jo egentlig det all politikk dreier seg om.

  • Spørsmålet er bare om det kristelige utgangspunktet er særlig produktivt. Det legger til grunn at moralen er sviktende i det norske samfunn fordi vi er blitt så rike. Men det har alltid kommet krav fra elitene om oppstramming av moralen når pengerikeligheten er stor blant folk. Det er som om de ledende menn og kvinner i samfunnet er redd for at de taper de disiplinerende midler når folk flest får rikelig med penger mellom hendene. Det er liksom ikke plass på Theatercaféen for alle som nå vil drikke sjampis. Men det er jo bare sju- åtte år siden folk flest var villig til store innstramminger for å få den norske økonomien på fote. Er ikke det god moral, så vet ikke jeg.
  • Nei, jeg er ikke så sikker på at det er et moralsk forfall vi opplever i dette landet. Men det er mye nytt som virker skremmende. Norge er, som Bondeviks åndelige far Lars Korvald sa i begynnelsen av 1970-åra, blitt et land i verden. Hjemlig sekularisering og mangfold i verdisyn står i dag i et samspill med sterke impulser utenfra. Da jeg vokste opp, var det nærmest en turistattraksjon å se en «neger». I dag er selv Norge blitt et fargerikt fellesskap som bidrar med nye omgangsvaner, nye religiøse uttrykk, nye samklanger. Kort sagt: Gamle norske verdier er kommet under press. Og det skaper angst for alt det nye. Var ikke alt mye bedre før, spør selv min antiautoritære generasjon som har fått tilstrekkelig avstand til å se fortida i et rosenrødt skjær.
  • Men allerede regjeringen Harlem Brundtland ønsket å gjøre noe for å bremse denne utviklingen. Skolen er jo snart den eneste institusjon som er felles for oss alle og som kan bidra til å opprettholde et enhetlig verdifellesskap. Det var Gudmund Hernes' fornemste prosjekt at han ville gjenreise enhetsskolen og avskaffe visse sider ved den individsentrerte undervisningen ut fra det syn at man trenger felles referanserammer for å fungere i samfunn. Han ville gjøre skolen til et sted der kunnskap og oppseding gikk hånd i hånd, omtrent som Nordahl Rolfsen og andre av Venstres gamle skolepolitikere.
  • Spørsmålet er bare om det ikke er sterkere krefter i sving som bidrar til å flise opp den norske felleskulturen. Regjeringen vil gå i felt mot grådighet, skattesnyteri og kjøpehysteri. Men den gamle norske verdi nøysomhet utfordres av impulser utenfra på samme måte som likhetsidealet. De inngikk i det store nasjonsbyggingsprosjektet som Venstre og seinere Arbeiderpartiet bar fram, og som historikere som Ernst Sars og P.A. Munch la grunnlaget for da de i forrige århundre postulerte hvilken lykke det var for Norge at svartedauden utraderte det gamle aristokratiet, og at fedrene på Eidsvoll tro mot dette også avskaffet adelen. I dag sier guttungen at han vil bli millionær når jeg spør hva han vil bli. Og hvorfor ikke: Han ser jo at moderat utdannede gutter på 22 håver inn millioner på aksjemekling og elementære transaksjoner i markedet. Den moralske forargelsen som jeg føler over dette, er fraværende hos de unge.
  • Så er spørsmålet: Kan en kommisjon gjenreise en slags felles sans for verdier i vårt land? Da Trygve Bratteli oppdaget at det sosialistiske analyseapparatet ikke lenger dugde, nedsatte han en maktutredning. Den ble det et halvt hundre doktorgrader av, men politikerne brukte to timer i et nattmøte på å debattere innstillingen. Jeg tror nok det går på samme viset med Bondeviks verdikommisjon. Dette er et prosjekt der konklusjonen er intet, prosessen alt. Jeg ser oss de nærmeste år som elever i en gigantisk folkehøgskole. Den som skal lede den bør nok være en som kjenner synden. Men hvem vil påta seg å være Nikolai Fredrik Severin Grundtvig II?