Grunninntekt til alle?

En debatt om en grunninntekt gir perspektiv på de problemer velferdsstaten møter framover.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Nylig har det vært trykket to innlegg i Dagbladet som tar til orde for innføringen av en vilkårsløs «borgerinntekt». Dette er interessant fordi ideen har fått økende oppmerksomhet i Europa de senere år - bortsett fra i Norge og Sverige.

En viktig bakgrunn for dette er den høye og stabile arbeidsledigheten og de endringene av arbeidskontrakter og arbeidsbetingelser som finner sted i hele OECD-området: dereguleringer og økende fleksibilisering har skapt en økning i midlertidige arbeidskontrakter, skift- og deltidsarbeid, tilfeldige arbeidsforhold etc. Utviklingen går i retning av temporær og usikker sysselsetting; undersysselsettingen «integreres» i arbeidsmarkedet. For de mindre konkurransedyktige betyr dette færre beskyttende, arbeidsrelaterte rettigheter, lavere lønn og større utrygghet. Utviklingen innebærer altså nye risikoer.

Utforminger

Ideen om en grunninntekt har mange utforminger og betegnelser, som «sosial dividende», «garantert minsteinntekt», «negativ inntektsskatt», «borgerlønn», «grunninntekt» osv. Tanken er imidlertid den samme: garantere at ingens inntekt faller under et visst politisk bestemt nivå, uavhengig av mottakerens tidligere, nåværende eller fremtidige arbeidsinntekt. Dette er en radikal ordning som umiddelbart vekker sterke moralske innvendinger: Ingen bør nyte uten å yte. Denne intuitive oppfatningen av rettferdighet som resiprositet, gjensidighet i ytelse og motytelse, er imidlertid blitt kritisert for å være brutal i forhold til de uheldig stilte, de som mangler muligheter til å yte. Det diametralt motsatte politiske alternativet, de restriktive arbeidslinjene som er innført i USA og Europa på 1990-tallet, og som innebærer at det kreves direkte motprestasjoner for mottagelse av sosiale bidrag, blir nettopp kritisert for sin strikte og urimelige fortolkning av resiprositetsprinsippet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer