Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Grunnlovsdomstolen i Tyskland godtar EUs krisefond

Den tyske Grunnlovsdomstolen i Karlsruhe sier at det varige krisefondet i EU ikke strider mot den tyske Grunnloven.

GODKJENT: Dommerne i den tyske Grunnlovsdomstolen setter seg for å kunngjøre kjennelsen som godkjenner det varige krisefondet i EU. Fondet er ikke ikke i strid med Grunnloven i Tyskland, dømte de. Foto: REUTERS / Scanpix / Kai Pfaffenbach
GODKJENT: Dommerne i den tyske Grunnlovsdomstolen setter seg for å kunngjøre kjennelsen som godkjenner det varige krisefondet i EU. Fondet er ikke ikke i strid med Grunnloven i Tyskland, dømte de. Foto: REUTERS / Scanpix / Kai Pfaffenbach Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det varige krisefondet i EU er et helt nødvendig ledd i den krisepolitikken EU har vedtatt for å redde euro-samarbeidet. Krisefondet skulle ha trådt i kraft 1. juli, men dette måtte utsettes på grunn av en klage til Grunnlovsdomstolen i Tyskland, blant andre fra medlemnmer i Forbundsdagen. Klagerne mente Tyskland kunne bli forpliktet til nørmest ubegrenset krisehjelp til gjeldstyngede land.

Dersom domstolen hadde funnet krisefondet i strid med Grunnloven i Tyskland, ville kjennelsen ha kastet EU og euro-samarbeidet ut i alvorlig politisk krise. De åtte rødkledte medlemmene i domstolen i Karlsruhe, med justitiarius Andres Vosskuhle i spissen, har dermed fått politiske ledere i hele EU, og verden forsøvrig, til å trekke et lettelsens sukk. Euroen steg, og det samme gjorde børsene, etter kjennelsen.

Vilkår
De tiltakene som euro-banken i Frankfurt nylig har kunngjort om å kjøpe opp statlige gjeldspapirer med inntil tre års løpetid fra land som Spania og Italia i «ubegrenset» omfang om nødvendig, forutsetter et samarbeid med krisefondet.

For å få hjelp fra euro-banken må et land først be krisefondet om hjelp. Fondet kan kjøpe opp gjeldspapirer med lang løpetid, altså gi langsiktige lån til stater. Men dette vil bare skje på strenge vilkår om å få et lands budsjetter i balanse og å få statsgjelda under kontroll.

Den tyske presidenten, Joachim Gauck, kan nå undertegne den loven som Forbundsdagen tidligere har vedtatt, hvor landet godtar fondet og reglene for dette. Tyskland skal bidra med så mye som 27 prosent av kapitalen. Derfor har det vært umulig å få fondet igang før Tyskland har godkjent det.

Forbehold
Kjennelsen i den tyske domstolen var ventet. Men var knyttet spenning til om domstolen ville legge inn forbehold. Domstolen sier den tyske andelen i krisefondet ikke må overstige 190 milliarder euro uten godkjenning av de folkevalgte i Forbundsdagen. Fondet har hittil fått tilført 500 milliarder euro fra medlemslandene.

Den taushetsplikten som ansatte i krisefondet har, må ikke hindre Forbundsdagen og Forbundsrådet i å få nødvendig innsikt, fastslår domstolen. Tysklands regjering må forsikre seg om at landet kan trekke seg ut fra dersom tyske interesser blir truet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media