Gryende håp i Angola

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den angolanske geriljalederen Jonas Savimbi ble skutt og drept av regjeringssoldater fredag. Savimbis ambisjon om å lede sine geriljasoldater inn i hovedstaden Luanda - i krigen som har krevd minst 500000 liv - er over. Unita-geriljaen har sultet og kuet sitt folk. De har minelagt landets jord, og i løpet av 30 år har Savimbi drevet en tredjedel av landets befolkning på flukt i kampen mot landets valgte regjering.
  • Savimbi, som en gang var Vestens håp i Afrika, endte opp som en enerådig despot med egen vinning som mål. Under den kalde krigen ble Savimbi og Unita støttet av USA, Sør-Afrika og Kina. I 1986 ble Savimbi hyllet i Det hvite hus som en frigjøringskriger. Men den kalde krigens slutt ødela alt for Savimbi, som begynte å vise nye sider: Den briljante lederen var også en ond og hensynsløs person. I 1992 tapte Savimbi, som så på seg selv som Angolas leder, presidentvalget. Savimbi godtok ikke valget og tok med seg sine Unita-soldater i krigen mot landets valgte regjering. Siden den gang har han kjempet innbitt for å komme tilbake i Angolas sjefsstol. Men hans egenrådige og brutale lederstil gjorde at hans geriljakrigere etter hvert fulgte ham på grunn av frykt, ikke av overbevisning.
  • Beskjeden om Savimbis død ble mottatt med jubel i Angola. Både diplomater og observatører mener nå at det finnes et gryende fredshåp i landet. Savimbi er ikke den eneste som har ansvaret for at den fryktelige krigen i Angola har vart så lenge. Men hans død gir unike muligheter for fred - for første gang på fire tiår.
  • Angolanske myndigheter må omdanne Savimbis død til et fredshåp i det krigsherjede landet. Myndighetene har allerede lovet amnesti for Unita-avhoppere, men avhopperne må også overbevises om at de kan kaste sine våpen uten å frykte for sine liv. I altfor lang tid har angolanske myndigheter lagt skylda på Savimbi når de ikke har lyktes i å utvikle Angola. Nå har ikke diamantlandets myndigheter lenger denne unnskyldningen.