Guantanamo-fangene splitter USA

De afghanske fangene på Guantanamo-basen skaper ikke bare hodebry for Bush-administrasjonen, men splitter landets øverste ledelse i klare leire.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det springende spørsmålet er om fangene skal defineres som krigsfanger med de rettigheter det medfører, eller om de skal behandles som «ulovlig stridende». Regjeringen er delt, folkerettsekspertene er ikke enige, og nå skal spørsmålet drøftes inngående av en ekspertgruppe i Det hvite hus.

Motpolene er utenriksminister Colin Powell og justisminister John Ashcroft - sistnevnte støttet av Det hvite hus og særlig visepresident Dick Cheney. Powell ser det som en fordel at fangene kommer inn under Geneve-konvensjonene og defineres som krigsfanger.

President George W. Bush har også valgt side og heller i retning av Ashcroft og Cheney - og forsvarsminister Donald Rumsfeld. Pentagon innrømmer at det er et innfløkt problem, som folkerettsekspertene må finne løsninger på.

Enslig svale

Powells utenriksdepartement står som en enslig svale mot resten av de tunge departementene. En av rådgiverne til Bush sa søndag at The Washington Times har gått vel langt når avisen skriver at Powell vil ha de afghanske fangene erklært som krigsfanger.

Cheney understreker at ingen amerikaner skal føle seg beklemt eller skamfull over behandlingen som Taliban og al-Qaida-fangene får på Guantanamo-basen. Fangebehandlingen er helt i tråd med de forpliktelser USA har påtatt seg under Geneve-konvensjonene, mener visepresidenten.

- Og det er trolig langt mer enn hva disse personene fortjener, sa Cheney i en tale fredag. Rumsfeld mener også at fangene får en human behandling, noe muslimske prester bekreftet søndag etter å ha besøkt fangene.

Press under avhør

Hvis Guantanamo-fangene defineres som krigsfanger trenger de bare å oppgi navn, militær grad og tjenestenummer under avhør, og de skal sikres samme boligstandard som soldatene i leiren der de oppholder seg.

Men Ashcroft og Rumsfeld vil presse opplysninger ut av fangene. Det er i USAs og den øvrige verdens interesse at disse fangene snakker og avdekker forhold som kan hindre nye angrep mot USA, mot USAs interesser i utlandet og USAs allierte.

Skal personer som har erklært krig mot sivile behandles som rene krigsfanger med alle rettigheter det medfører? De fleste folkerettseksperter mener at de internerte ikke fyller kravene for å bli definert som krigsfanger.

De var ikke i uniform, de kjempet for et regime som ikke var anerkjent av mer enn tre land, de bar ikke alltid våpen åpenlyst, og opptrådte ikke i samsvar med reglene som er nedfelt i Geneve-konvensjonene.

Partisangrupper

Selv menneskerettsorganisasjonene er i tvil. Amnesty International forholder seg taus, men Human Watch Group i Washington er klarere.

- Al-Qaida fyller ikke kravene til å bli definert som krigsfanger, men Taliban-soldatene gjør det, ettersom de kjempet i Afghanistans regulære styrker, mener Tom Malinowski i Human Watch.

Al-Qaida kommer i samme kategori som franske partisangrupper under andre verdenskrig. Disse gruppene kvalifiserte ikke til krigsfangestatus, ble det bestemt i 1949 da Geneve-konvensjonene ble utarbeidet.

Geriljasoldater som er tatt til fange blir ikke erklært som krigsfanger. Under første fase av Vietnamkrigen ville ikke USA innrømme vietkongfanger status som krigsfanger, men det ble senere endret.

Folkerettsekspertene hevder også at det ikke er riktig at manglende diplomatisk anerkjennelse av et land skal ha betydning for om fanger kan erklæres som krigsfanger.

Under Koreakrigen var ikke Kina anerkjent av USA, men alle kinesere som ble tatt til fange, ble behandlet som krigsfanger. Det innebærer blant annet at de skal løslates så snart kamphandlingene er over.

(NTB)

STATUS-KRANGEL: Den amerikanske regjeringen er splittet i synet på om fangene på Cuba er krigsfanger eller ikke.