FRA TORTURLEIR TIL GOLFBANE: Her tilbringer eks-Guantanamo-fangene Abilikim Turahun og Abdullah Abdulqadir dagene sine, etter sju år i fangeleiren på Cuba. Foto: AP/Mark Tatem/SCANPIX
FRA TORTURLEIR TIL GOLFBANE: Her tilbringer eks-Guantanamo-fangene Abilikim Turahun og Abdullah Abdulqadir dagene sine, etter sju år i fangeleiren på Cuba. Foto: AP/Mark Tatem/SCANPIXVis mer

Guantanamo-fangenes nye hverdag

Fra fangeleir til golfbanen på Bermuda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


(Dagbladet): Fire Guantanamo-fanger som ble overført til Bermuda i juni, har fått jobben med å ferdigstille golfbanen på øya til høstens store PGA-turnering.

Ansettelsen av de fire kinesiske uighurene har vekket reaksjoner på det britiske øyterritoriet, der arbeidsgivere bare kan ansette utlendinger dersom ingen av lokalbefolkningen ønsker jobben.

Wendall Brown, som er ansvarlig for golfbanen, sier uighurene erstatter en gruppe filippinere, som sluttet på kort varsel.

- Det er spesielle ting som må gjøres. Det må ryddes og gjøres pent på banen. Alle fire er ansatt til å gjøre den jobben på midlertidig basis. To av dem snakker ganske godt engelsk, sier Brown til nyhetsbyrået Reuters.

Uighurene har så langt fått gode skussmål av arbeidsgiveren.

De fire, Khalil Mamut, Abilikim Turahun, Abdullah Abdulqadir og Salahidin Abdulhat, tilbrakte sju år i fangeleiren på Guantanamo Bay, Cuba. De ble sittende lenge etter at amerikanske myndigheter hadde fastslått at de ikke utgjorde noen terrortrussel.

USA kunne imidlertid ikke returnere fangene til Kina av frykt for at de ville bli forfulgt der. Samtidig har det vært stor politisk motstand i USA mot å ta imot Guantanamo-fangene.

I en situasjon der nesten ingen land har vært villige til å ta imot fangene etter press fra Kina, er det land som Albania,  stillehavsøya Palau og Bermuda som har åpnet dørene.

Uighurene landet på Bermuda 11. juni etter at statsminister Ewart Brown framforhandlet avtalen direkte med USA.

Avgjørelsen vekket skarpe reaksjoner i Storbritannia. De mente det britiske øyterritoriet ikke hadde makt til å forhandle i spørsmål om utenriks- og sikkerhetspolitikk.