Gubber på høygir

Kjell Henriksen (79), Jakob Mokleiv (77) og Henning Svendsen (77) har møtt på jobb klokka sju hver morgen i over 50 år. Det vil de fortsette med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAUGESUND (Dagbladet):

Midt i den store pensjonsdebatten, er tre gamle gubber travelt opptatt med å mekke og lakkere gamle biler. Slik som de alltid har gjort.

SIGBJØRNS DRØMMEGUBBER:

Trioen på til sammen 233 år driver Karmsund karosseri og lakk i Haugesund og er pensjonskommisjonen og leder Sigbjørn Johnsens drømmegubber. Men uten å vite det selv.

- Vi er for gamle til å bry oss om pensjonen, fastslår Henning Svendsen (77).

Alle tre har hørt om forslagene til pensjonsreform. Men å studere dem har de ikke brydd seg med. For dem er livet å jobbe, ikke drive dank. De har ikke lyst til å slutte å banke på biler.

- Vi har ikke vondt av det, i hvert fall, humrer Jakob Mokleiv (77).

Henning og Kjell (79) er helt enige.

- Nå om dagen holder folk seg hjemme om de har litt snørr i nesa. Høh, det skal være alvorlige greier før vi holder senga, fortsetter Jakob.

Kjell og Henning samtykker igjen. Og slik er det gjerne; Jakob fører ordet, Henning plystrer lystig hvis samtalen går litt i stå, Kjell setter brillene bedre på plass og mener visst at pausen har vart lenge nok. Nå må de se å få gjort noe.

- Nå jobber vi bare fra sju til to, nesten bare halv dag, Og tempoet er ikke det samme som før. Men vi snakker aldri om at det er på tide å slutte, sier Jakob.

SITTER ALLTID PÅ REKKE:

De har et pauserom med en kaffekoker og gamle bilder på veggen. Her har Jakob sin faste plass ved veggen, Henning sitter i midten, Kjell ytterst. De sitter alltid på rekke, aldri overfor hverandre.

- Slik har det nå alltid vært, og slik blir det, er de enige om. Det er fullstendig utenkelig å flytte på faste plasser, da hadde det blitt uorden, da!

For orden skal det være på verkstedet. Verktøy må ligge der det skal ligge, ikke slenge rundt. Og de har sine rutiner. Jakob tar imot kunden, alltid. Kjell holder orden på papirene. Henning svinser rundt og stikker inn en morsom kommentar nå og da, ellers plystrer han og er kjapp til å komme i gang med jobben.

Fjas og tøv er det lite av i gamlingenes bilhall, der både en Jaguar, en Trabant og en Reo fra 1926 venter på kyndige hender.

PÅ GODT OG VONDT:

De tre haugesunderne kjenner hverandre på godt og vondt. De har aldri skiltes om ettermiddagen uten å være venner. Diskusjoner kan det bli, meninger brytes og splid er sådd - men dyp splittelse blir det aldri.

Når Dagbladet er på besøk, går praten rundt respatexbordet og nistematen livlig. Først om de siste dagers hendelser. Så må været kommenteres.

Så slår Jakob nok en gang fast at de har det godt, og har ingen ting å klage på.

- Men det er for galt at mange i dag slutter å jobbe før de er blitt grå i håret, noen allerede som 50-åringer. Jeg fatter det ikke. Dagene må jo bli lange når en ikke har en jobb å gå til, sier Jakob.

HELDIG LODDET:

De kan egentlig ikke skjønne at kravene er større i dag enn før.

- Det ble stilt krav til oss også, vi måtte virkelig komme oss på jobb og vise hva vi dugde til. Og det nyttet ikke å henge rundt med nevene i lomma. Tidene kan ikke sammenliknes. Men vi har hatt det godt, og jeg vet egentlig ikke om dagens ungdom har det bedre enn oss, sier Jakob.

- Vi må ikke klage, nei. Og det er sannelig ikke godt å si hvem som har hatt det best, mener Henning.

- Egentlig er vi kjempeheldige, og vi har i hvert fall ikke hatt vondt av å arbeide, slår Kjell fast.

PÅ GAMLEMÅTEN:

Så må det bankes og rettes på gamle biler. Gamle kunder kommer igjen. De tre er litt oppgitt over at så mange bileiere søker til merkeverkstedene med bilskadene.

- Der får de alltid beskjed om at deler må skiftes. Det er dyrt. En skjerm kan fort rettes ut, det er billigere. Vi gjør det på gamlemåten, det er bra, det også, påpeker Jakob.

En kollega måtte slutte for noen år siden av løsemiddelskader. Det lukter intenst i verkstedet, men de tre er friske som ungfoler.

Et par hjerteinfarkt har de suverent overvunnet. I fjor stumpet Jakob og Henning røyken også, det sleit hardt i noen kaffepauser.

Men nå er nervene roet og hverdagen er igjen glad og travel i verkstedet, hvor det bankes og hamres og ingen kan tenke seg et rolig pensjonistliv som arbeidsfør 80-åring.

HOLDER KOKEN: Fra venstre, Henning Svendsen (77), Kjell Henriksen (79) og Jakob Mokleiv (77) vil ikke slutte å banke på biler. For dem er livet å jobbe. - Tempoet er ikke det samme som før. Men vi snakker aldri om at det er på tide å slutte, sier trioen som driver Karmsund karosseri og lakk i Haugesund.