Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gud i sentrum

LOS ANGELES (Dagbladet): Religion står sentralt i årets amerikanske presidentkampanje, og da Al Gore valgte senator Joseph Isadore Lieberman (58) som visepresidentkandidat, valgte han å gjøre moral og tro til et åpent tema. Med det mange kaller et dristig valg, har demokraten Gore satt Gud i sentrum for å nå de mange velgerne som er bekymret for oppløsningen av familieverdier i dagens USA. Og det er alle amerikaneres Gud det nå er snakk om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har stort sett vært republikanernes kjernevelgere som har blandet politikk og tro i USA. Disse velgerne og deres favorittpolitikere har ligget langt til høyre i amerikansk politikk. Og det har ikke vært en toleransens tro som har stått i høysetet. Derfor har høylytt snakk om tro vært bannlyst i begge politiske hovedkvarter like foran et presidentvalg. Ronald Reagan brøt med dette da han ba om en stille bønn på republikanernes landsmøte i 1980. Men han forklarte hvorfor det var viktig for ham. Nærmest som en unnskyldning. Og ble elsket for det.

  • John F. Kennedy, som var USAs første katolske president, gjorde alt han kunne for å sette politikk foran religion. Årsaken var at det den gangen var kontroversielt med en katolikk i Det hvite hus. Da jødiske Joe Lieberman holdt sin tale for en knapp uke siden, takket han Gud et dusin ganger, og alle meningsmålinger viser at det nå er mye mindre kontroversielt med en annen tro enn den protestantiske i amerikansk politikk. Mange amerikanske jøder oppfatter likevel Liebermans utnevnelse til visepresidentkandidat som like viktig for jøder, som månelandingen var for amerikanerne. Selv om det blant USAs seks millioner jøder finnes mektige personer og grupper innen næringsliv, kultur og politikk, er det første gang en ikke-kristen står som visepresidentkandidat.
  • Henry Kissinger var den første jøden som ble en av USAs mest innflytelsesrike presidentrådgivere. Han var utenriksminister under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford. Også president Clinton har rådgivere, ministere og forhandlere som er jøder. Blant senatets 50 medlemmer er 11 jøder, og tidligere finansminister Robert Rubin var jøde. Det er likevel den ortodokse jøden Lieberman som har vist at ikke-kristen tro kan berolige kristne fordi det er moral det dreier seg om. Amerikanerne fra høyre til venstre synes å være klare for å finne tilbake til religiøse verdier i en verden som endrer seg raskere enn mange liker.
  • De mest skeptiske amerikanerne er USAs fire millioner arabere. De frykter at Lieberman vil være mindre vennligsinnet mot palestinerne i Midtøsten. Ifølge USA Today vil demokraten Abed Hammoud spørre Lieberman om han vil være visepresident for USA eller Israel når Hammoud møter som delegat i Los Angeles mandag. Det bekymrer amerikanske arabere at Lieberman blant annet stemte for amerikansk engasjement i Golfkrigen i 1991, støttet sanksjoner mot Irak og vil at USAs ambassade i Israel skal flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem. De mest kritiske har snudd velgerblikket mot Det grønne partiets Ralph Nader, som har libanesisk bakgrunn.
  • Det finnes også amerikanske arabere som tror Lieberman kan tilføre forhandlingene i Midtøsten mer balanse fordi han er kjent for å kunne samarbeide på tvers av politiske motsetninger, og at han både har mot og evne til å sette moral foran politisk vinning. Liebermans politisk rake rygg gjør at mange liberale demokrater godtar at religion og moral er blitt et tema for demokratene. Men det finnes også skeptikere som ser skjevt på Liebermans samarbeid med en meget konservative republikansk senator, William Bennett, og deres korstog mot Hollywoods sex og vold. Noe som sikkert vil bli et tema i Los Angeles, hvor viktige økonomiske bidragsytere til det demokratiske partiet tilhører Hollywoods film- og musikkindustri.
  • Bill Clintons mantra var «Det handler om økonomi, din tulling». Al Gore har endret det til «Det handlet om sentrum, din tulling». Og nå har også Gud fått plass i det politiske sentrum.