Guden som nekter å dø

Det går en vekkelse over verden. Oppstyret rundt Snåsamannen viser de religiøse kreftenes dype røtter, skriver John O. Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN SAKTMODIG mann fra jordbruks- og sørsamebygda Snåsa i Nord-Trøndelag er blitt symbolet på tro og overtro i vår tid. Med stokken sin har han uten store fakter tegnet nye grenser i sanden mellom det overnaturlige og det rasjonelle og vitenskapelige. Joralf Gjerstad (83) er en mann av få ord, men han har likevel spredd en uro i den offentlige bevissthet som er oppsiktsvekkende. Med metoder som er i slekt med vekkelseskristendom og samisk sjamanisme, har Snåsamannen åpnet dører i folkesjela som før var lukket eller bare på gløtt. Nå ser vi klarere at tro eller overtro – hvis det er noen forskjell – ligger i oss lag på lag, overlevert gjennom generasjoner. Gransker vi dette landskapet finner vi spor av norrøn kultur, norsk katolisisme fra middelalderen, samisk tro og tradisjon og selvfølgelig den protestantiske kulturdominansen. Nyere impulser fra asiatiske religioner har dessuten slått rot, og islam er en tydelig kraft som vokser friskt.

GUD FIKK SITT første skudd for baugen allerede for 250 år siden. Opplysningstida og den franske revolusjon demonterte gud som samfunnets sentrum og plasserte det frie mennesket i hans sted. Fra å være statsbyggets enehersker ble gud overført til privat sektor. Religion og tro ble i økende grad et personlig anliggende, skjønt kirkens moralske normer og krav fortsatte å øve innflytelse også i politikken. Utviklingen syntes å ha kommet inn i spor smidd av jern: En lovmessig nedbygging av tro og åndelighet i takt med rasjonalismens og naturvitenskapenes frammarsj. Det var bare et tidsspørsmål før kirkene ble kulturminner og tro noe for de enfoldige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TIÅR ETTER TIÅR så mønstret ut til å stemme. Men så glapp det. De første rystningene kom med det islamske opprøret mot innflytelsen fra vestlig kultur. Det slo raskt over i en legering vi kjenner fra historien: Sammensmeltningen av politikk og tro. Også kristne kirker fikk framgang, både i u-land og som vekkelsesbølge i Sør-Amerika. I USA reiste det kristne høyre seg i skremmende høyde og bredde, og var avgjørende kraft bak valget og gjenvalget av George W. Bush som president. Her hjemme nekter Arbeiderpartiet og Senterpartiet å gi helt slipp på statskirken. Også innenfor trossamfunnene skjer ting. Den norske søndagsskolen seiler f.eks. i medvind. De siste fire åra er det opprettet 364 nye søndagsskoler og medlemstallet har steget bratt til 40 000. I tillegg kommer at kvasireligiøse terapier og metoder innenfor New Age og liknende bevegelser er på frammarsj.

FORKLARINGENE og reaksjonene på dette er mildt sagt splittet. Den mest nærliggende er den historiske. Det har alltid tatt lang tid å skifte ut et sett med tro med en ny overbevisning. Åsatroen levde parallelt med og i kristendommen i hundrevis av år. Den katolske troen ble langt fra utryddet med reformasjonen, men beit seg fast i lang tid. Noen slike symboler er igjen (f.eks. brudekronene på Vestlandet som egentlig var knyttet til Maria-dyrkelsen) og nye er på vei inn: Lucia-feiringen, lysfesten på gravene, den katolske julehelgenen til erstatning for nissen osv. Fremdeles viser mange samer respekt for hellige steder i landskapet og ennå ofres reinhorn, bær, mynt eller fisk på gamle offersteder. Slikt er langt fra noe utkantfenomen. Det er bare kort tid siden ledelsen ved Blakstad sykehus i Asker fikk hjelp av to såkalt klarsynte for å jage spøkelser som forårsaket uforklarlige og skumle hendelser. Politiet plages jevnlig av slike mennesker med påtrengende fantasi.

SETT I ET SLIKT perspektiv blir omfavnelsen av Snåsamannen bare toppen av et isfjell. I vår verden er nok kirkene vingestekket, men troen består fordi den har tatt nye veier. Nå gjelder tro med personlig design, dvs. valg fra et åndelig lunsjbord hvor måltidet kan settes sammen etter egen smak og egne behov. Jomfrufødselen? Nei takk, den er gått ut på dato. Healing over telefon eller Internett? Ja takk, det er både spennende, praktisk og moderne. Slik blir det mulig å erstatte helvetet med reinkarnasjon og velge seg varm nestekjærlighet, men tie om kirkenes behandling av homofile eller syn på prevensjon.

Troens styrke som verdibærer er at den fyller de svarte hullene i menneskelig kunnskap og erkjennelse. Det skjer med dogmer og begreper som framstilles som allmenngyldige, men som ikke er etterprøvbare. Slik tilfredsstilles noe som synes å være en konstant menneskelig trang: Behovet for forklaringer som dekker alt, om nødvendig med tildekning. Stilt overfor dette er rasjonalismen og naturvitenskapens metode mager kost. Den holder seg til tvilens skapende evner og er kompromissløs i kravet til vitenskapelig metode og bevis. Altså en matpakke, ikke et bugnende taffel.